Treschow (dansk-norsk slekt)

Treschow er en dansk-norsk slekt, opprinnelig fra Sjælland i Danmark. Slekten har også svenske grener. I Norge er slekten blant annet kjent som eiere av Fritsø og treforedlingsbedriften Treschow-Fritzøe, tidligere også Fritzøe jernverk.

Slekten Treschow har opphav i Næstved på Sjælland, der slektens første kjente mann, Niels Hansen (død 1593), var en av byens rikeste kjøpmenn. Han var far til Niels Træskomager (død 1633), hvis sønn Rasmus Nielsen Træskomager var far til Giord (Gjert) Rasmussen (Treschou; cirka 1623–1665), som var skipsreder, kjøpmann og rådmann i Stege på Møn.

Slekten kom til Norge med hans sønner admiralitetsråd Gerhard Treschow (ca. 1659–1719), som var forretningsmann og industrigründer i Christiania, og generaltollforvalter og postmester i Trondheim Herman Treschow (1665–1723). Gerhard Treschow drev blant annet skipsrederi, sagbruk og papirmølle, og han lot oppføre den ennå eksisterende bygården Fred. Olsens gate 2.

Herman Treschow var far til sogneprest i Trinitatis kirke (København) Gerhard Treschow (1703–1765) og sogneprest i Vågå, senere i Søllerød (Sjælland) Herman Treschow (1705–1774). Sistnevntes sønn, høyesterettsassessor, amtmann i Roskilde Michael Treschow (1741–1816), ble opptatt i den danske adel i 1812. Ved denne anledning anla han et våpen med tre svarte fuglehoder, etter mønster av den tyske uradelsslekt von Tresckow, men det er ikke påvist noe slektskap mellom den dansk-norske og den tyske slekten.

Fra to av Michael Treschows sønner stammer danske grener (den eldste grenen døde ut i mannslinjen i 1989), mens en tredje sønn, geheimekonferensråd Willum Frederik Treschow (1786–1869) til Brahesborg og Laurvig (Fritzøe), ble stamfar for den norske grenen gjennom sønnen, jernverkseier på Fritzøe, kammerherre Michael Treschow (1814–1901). Han var far til øverste kammerjunker Frederik Wilhelm Treschow (1841–1903) til Fritzøe, til svensk kammerherre, cand.jur. Peter Oluf Brønsted Treschow (1843–1881), og til svensk godseier Michael Aagaard Treschow (1848–1919) til Sannarp. De to sistnevnte ble stamfedre for slektens svenske grener.

Peter Oluf Brønsted Treschow var far til godseier Fritz Michael Treschow (1879–1971), som arvet Fritzøe etter onkelen. Fritz Michael Treschows sønn brukseier Gerhard Aage Treschow (1923–2001) var far til godseier Mille-Marie Treschow (1954–2018), som eide Fritzøehus, Fritzøe skoger og slektens industrivirksomhet Treschow-Fritzøe fra 1981/1986 til sin død. Hun var andre gang gift med Andreas Stang (født 1954), og deres sønn, Michael Stang Treschow (født 1987), overtok Fritzøehus og de øvrige eiendommene etter sin mor.

Willum Frederik Treschow adopterte sin hustrus sønn fra hennes første ekteskap, Frederik Wilhelm Rosenkilde Treschow (1811–1869) til Brahesborg, som ble opptatt i den danske adel i 1867.

Ifølge en ikke verifiserbar familietradisjon skal Herman Treschow (1665–1723) også ha hatt en sønn utenfor ekteskap, kjøpmann i Moss Just Hermansen Treschow. Han var farfar til filosofen, professor Niels Treschow (1751–1833).