Willy Johansson

En av Willy Johanssons første oppgaver ved Hadeland var å revitalisere serievarene, deriblant servisene. I årene fra 1950 til 1952 formga han hele åtte nye serviser. Flere av Johanssons bruksglasserier er blitt langlivede klassikere, som Willy (1950-1977), Tangen (1958-) og Maihaugen (1964-1990). Husholdningsglasserien Blåtopp fra 1960 er å regne som et av hans fremste design. Blåtopp ble utført i lys olivengrå og med lokk i distinkt koboltblå glass.

Willy Johansson fikk også stor betydning for utviklingen av pressglasset. Serviset Siri (rundt 1954) ble produsert i klarglass med vertikale riller. Formmessig var det mykt, organisk og vel avstemt. 1956 kom den mer kostbare, formblåste serien Fersken i lysegrått og røykfarget glass, med syremattet overflate.

Sammen med Arne Jon Jutrem, Hermann Bongard og Severin Brørby satte Johansson en ny standard for norsk kunstglass. Rundt 1948 begynte deres første eksperimenter. Den første tiden var de inspirert av både svensk og italiensk kunstglass, og det var faren, mesterglassblåseren Johan Wilhelm Johansson, som blåste glasset i nært samarbeid med formgiverne.

Kunstglasset i den såkalte K-serien ble for første gang vist fram rundt 1950. Johansson tegnet en rekke objekter i serien. Enkelte av dem er blitt stående som viktige eksponenter for norsk formgiving under Scandinavian design-perioden fra 1950 til 1970.

• Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, 1967
• Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, 1966
• Kunstnernes Hus, Oslo, 1966

• «Fantasi og virkelighet», Kunstindustrimuseet i Oslo, 1980
• «Glass 79», Corning Museum of Glass, New York, USA, 1979
• «Coburger Glas Preis», Coburg, Vest-Tyskland, 1977
• Triennalen i Milano, Italia, 1954