agnbøk

Agnbøk er store busker eller trær på inntil 20 meter med grå, glatt bark. Bladene ligner almeblad, de er skarpt sagtakket og ligger tett inntil kvisten.

Plantene har separate hunn- og hannblomster, men disse sitter på samme individ; arten er sambu. Agnbøk er vindpollinert og blomstene er sterkt reduserte. Hannblomstene er samla i rakler der enkeltblomstene består av åtte, todelte pollenbærere uten blomsterblad, men ett støtteblad. Hunnblomstene sitter to og to i ganske små rakler der enkeltblomstene har små, uanselige blomsterblader. Frukten er en liten nøtt omgitt av en trefliket hams med lang, bladlignende midtflik.

Agnbøk vokser vilt i Danmark og Sør-Sverige, i Norge er den ofte plantet i hager og parker nord til Trondheim. Arten er naturalisert på kalkgrunn og i edellauvskog, særlig på det sørlige Østlandet.

Agnbøk er vurdert til lav risiko (LO) i Fremmedartslista av 2018. Arten er vurdert til moderat invasjonspotensiale, men lav økologisk risiko.

Veden er lys og hard uten farget kjerneved, og går også under betegnelsen hvitbøk. Agnbøk har ved 15 prosent fuktighet en densitet på 0,83 gram per kvadratcentimeter (g/cm³). Veden er vanskelig å bearbeide og krymper og sveller sterkt. Holdbarheten mot slitasje er god, og agnbøk brukes til for eksempel vevskytler og høvelsåler.

Navnet agnbøk er av nedertysk hagenboke; første leddet er beslektet med hage som innhegning.

• bjørkefamilien

• Agnbøk i Fremmedartslista