Antemensale er en plate som enten er laget av tre med malte motiver eller metall med motiver i relieff (repoussé). Et antemensale danner forsiden av et alterbord i en kirke. De fleste antemensaler er rektangelformede.
En alternativ betegnelse som blir benyttet i Norge er frontale eller alterfrontale. En annen betegnelse er alterforstykke.
Antemensale, datert cirka 1300, fra Nes kirke, Luster, nå i Bergen Museum
I motsetning til et antemensale er et antependium et tekstilt forheng som henger ned foran alterbordet.
Antemensale, Pala d´Oro, datert cirka 1020, domkirken i Aachen
Billedflaten i et antemensale er som regel inndelt i et midtfelt med et hovedmotiv, som ofte forestiller Jesus Kristus som Majestas Domini (den tronende Jesus Kristus). Sidefeltene har motiver som fremstiller apostler og motiver fra evangeliene.
Norske antemensaler har gjerne Maria med barnet som hovedmotiv og helgener og deres martyrier som motiver i sidefeltene. Korsfestelsen av Jesus Kristus er også vanlig som hovedmotiv.
Det finnes antemensaler uten et dominerende motiv i midtfeltet.
Antemensale i drevet gull med innlagte edelstener, repoussé, 120 × 177,5 centimeter, fra katedralen i Basel. Datert cirka begynnelsen til midten av 1000-tallet. Nå i Musée de Cluny i Paris.
De eldste antemensalene i europeisk kirkekunst er laget av stein og tidfestes til tidlig kristen tid, fra og med 400-tallet.
På 900-tallet inkluderte man tre som materiale. Antemensalene av tre ble kledd med plater av kobber som ble overtrukket med et tynt lag av gull eller gull-lignende materiale. De ble smykket med kristne motiver i relieff (repoussé).
Pala d´Oro (italiensk for 'gyllent alterbilde', 'gulltavle') er et berømt antemensale i Basilica di San Marco i Venezia. Den består av kobberplater som er overtrukket med gull. Et tilsvarende antemensale finnes i slottskapellet i Aachen.
I Danmark ble det utført flere særpregede antemensaler på 1100-tallet. De kalles gylne altre. Forsiden består av relieffer i kobber som er overtrukket av gull eller gull-lignende materiale.
I Spania, særlig i Catalonia, er det bevart omkring 80 antemensaler av tre med malte motiver. De dateres til 1100-tallet og tidlig 1200-tallet.
Antemensale, tempera på treplate, Kristus i midtfelt, datert cirka 1250, Catalonia
Det er bevart 31 antemensaler i Norge. De dateres til 1200- og 1300-tallet. Disse antemensalene utgjør en vesentlig del av middelalderens norske malerkunst.
Motivene ble malt på treplater og tegnet opp med kraftige, svarte konturer. Det ble anvendt få og rene farger, ofte med sterke kontrastvirkninger.
De fleste norske antemensaler stammer fra Vestlandet. Enkelte har sin opprinnelse på Østlandet og noen få er bevart fra Trøndelag og Nord-Norge.
Geografisk opprinnelse er til en viss grad reflektert i hvordan motivene i de forskjellige antemensalene er utført med hensyn til stil.
Antemensale, cirka 1310, inndelt i åtte medaljonger med gammelnorsk tekst, Nedstryn kirke
De fleste norske antemensalene er lagret og utstilt i Historisk museum i Oslo og Historisk museum i Bergen. Enkelte antemensaler er fremdeles plassert i kirker.
Antemensale, cirka 1300, skildrer Olav den hellige, Erkebispegården Museum, Trondheim
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.