biller

Biller kjennetegnes av at de fremre vingene er harde og danner et beskyttende skall over ryggen. Dette har også gitt ordenen dens latinske navn, Coleoptera, etter gresk koleos, som betyr slire eller hylster, og pteron, som betyr vinge.

Når billen flyr, slås dekkvingene normalt ut til siden og holdes i ro, mens de bakre vingene brukes til flyging. I hvile foldes det bakre vingeparet sammen under dekkvingene. Når dekkvingene er slått ned, ligger de tett inntil hverandre så det dannes en strek på langs av bakkroppens ryggside.

Biller er svært forskjellige i utseende og levevis. Det finnes små arter, som den norske fjærvingebillen Baranowskiella ehnstromi, som kun er 0,4 millimeter lang og en av verdens minste biller. Billene inkluderer også noen av de aller største og tyngste insektene, som de tropiske artene herkulesbille, som kan bli mer enn 16 centimeter lang, og goliatbille, hvor larven kan veie opptil 115 gram. I Norge er det arter i familiene trebukker og skarabider som er størst.

Noen biller har sterke og skinnende farger, mens andre er mørke og matte. De seks beina er tilpasset leveviset; løpebiller har lange og slanke løpebein, tordivelen har gravebein og virvlere har bein som padleårer. Antennene kan være trådformet, klubbeformet, fjærformet eller ha flere tynne lameller ytterst. Munndelene er formet som bitende kjever.

Billelarver har også stor variasjon i utseende, men alle har en hard hodekapsel. Larvekroppen er vanligvis myk, med seks bein og korte antenner, men her finnes mange unntak.

Puppestadiet har frie utvendige bein, antenner og vingeanlegg, og forpuppingen skjer ofte nede i jorda eller inne i ved.

Biller lever i de fleste livsmiljøer på land og i ferskvann, med unntak av polare områder. De har fullstendig forvandling og larvestadiet utnytter noen ganger andre ressurser enn den voksne billen. Mange biller har kort livssyklus, ofte under ett år, men det er også eksempler på arter som har larvestadier som varer i mange år.

De fleste biller er planteetere både som larve og voksne, men en betydelig andel er rovbiller, som mange løpebiller og kortvinger. Flere billearter er vannlevende, for eksempel vannkalver og vannkjær, mens andre lever i tette samliv med maur eller termitter. Mange arter er viktige nedbrytere som bidrar til resirkulering av næring og jorddannelse, sammen med andre virvelløse dyr, sopp og bakterier. For eksempel har mange biller larvestadier i døde trær. Der finnes larver av trebukker, borebiller, praktbiller, barkbiller og mange flere. Andre biller har larver som lever i åtsler, møkk, sopp eller råtnende organisk materiale av ulike slag. Åtselgravere, tordivler og de fargerike soppmarihønene er eksempler på slike. Dekkvingenes beskyttende funksjon kan ha vært en vesentlig faktor som har gjort det mulig for billene å tilpasse seg så mange ulike levesteder.

Biller kommuniserer på ulike vis, ved hjelp av lukt (for eksempel feromoner), lyd (for eksempel stridulering) eller visuelle signaler. Visse arter er i stand til å produsere lys (bioluminescens) i egen kropp. Dette kan brukes både til å tiltrekke partner og byttedyr. I Norge er sankthansormen, som hører til billefamilien lysbiller, det eneste insektet som kan lyse.

Biller er utbredt over tilnærmet hele kloden med unntak av marine miljøer. De lever i de fleste klimasoner med unntak av Antarktis og de aller høyeste fjellområdene. Artsrikdommen er størst i tropene. Med sine 400 000 arter er biller den mest artsrike dyregruppen vi kjenner. Dersom vi ser på alle verdens beskrevne arter utgjør biller omtrent en fjerdedel av disse.

Biller har stor økologisk betydning, fordi de er så tallrike, så vidt utbredt, og inngår i så mange ulike økologiske prosesser og samspill med andre arter. Slik bidrar biller med viktige økosystemtjenester, selv om det ikke er lett å vurdere den økonomiske verdien av dette.

Noen biller, som mange løpebiller, marihøner og kortvinger, er viktige rovdyr som også begrenser populasjonene av arter som spiser på våre nytteplanter. Men biller kan også ha negativ effekt på vår produksjon av mat- eller nytteplanter, som bladbiller og snutebiller som spiser på våre matplanter, eller barkbiller som kan drepe levende trær.

Biller er viktige nedbrytere, både av møkk, døde planter og døde dyr. De bidrar også i pollinering, og selv om de er mindre spesialtilpasset denne jobben enn humler og bier, er visse planter, for eksempel magnolia, tilpasset nettopp pollinering av biller.

Selv om billene med sine skallvinger er bedre beskyttet enn mange andre insekter, er biller også viktig føde for større dyr.

Ordenen biller deles inn i fire underordener:

• Adephaga
• Archostemata
• Myxophaga
• Polyphaga

Polyphaga inneholder om lag 90 prosent av alle artene. Billene deles videre inn i mer enn 200 nålevende og utdødde familier, hvorav snaut 95 er representert i Norge. Noen av de største familiene hos oss er løpebiller, kortvinger, skarabider, trebukker, snutebiller og marihøner. Alt i alt har vi om lag 3600 arter av biller i Norge.

• insekter

• Artsdatabanken: Biller