Den teknologiske utviklingen i det siste århundret har medført nye muligheter for utforskning av det biologiske grunnlaget for atferd. Utviklingen av elektrofysiologiske metoder som elektroencefalografi (EEG) og måling av Galvanisk hudrespons er eksempler på metoder som siden første del av forrige århundre har gitt store bidrag innen biologisk psykologi. Utviklingen av moderne datateknologi og systemer for å ta bilder av hjernens funksjon har vært svært viktig for forskning innen biologisk psykologi. Spesielt utviklingen av fMRI på nitti-tallet har medført økende kunnskap om hvordan hjernen fungerer og styrer atferd.
Forskningsmetodene innen biologisk psykologi er mange og inkluderer både forskning på dyr og mennesker. De tidligste vitenskapelige studiene innen biologisk psykologi baserte seg på observasjon av hjerneskader hos mennesker, såkalte lesjonsstudier. Et godt kjent eksempel på dette er beskrivelsen fra 1800-tallet av en amerikansk mann ved navn Phineas Gage. Gage overlevde en sprengningsulykke der han fikk en jernstang gjennom frontale deler av hjernen. I tiden etter ulykken forandret Gage personlighet og atferd seg markant, og man kunne således slutte at de delene av hjernen som ble skadet i ulykken hadde spesifikke funksjoner i forhold til regulering av atferd.
I dag er eksperimentelle metoder den mest framtredende metoden innen biologisk psykologi. Indirekte mål på nevral aktivitet som EEG, fMRI og positron-emisjonstomografi (PET) er mye benyttet i eksperimentelle studier. Andre elektrofysiologiske metoder som Galvanisk hudrespons (GSR) og elektromyografi (EMG) benyttes også som mål på henholdsvis aktivitet i det autonome nervesystemet og muskelaktivering, ofte som mål på styrke i reflekser.
Dyremodeller benyttes ofte i biologisk psykologi, og et godt eksempel på dette er May-Britt og Edvard Mosers Nobelprisbelønnede forskning på hukommelsesprosesser og celler i hippocampus. Kliniske studier av pasienter med psykiske lidelser er også en mye benyttet metode innen biologisk psykologi. Dette kan eksempelvis være studier av hormonelle endringer hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser, eller hjerneavbildning av pasienter der man ønsker å finne ut hvorvidt strukturelle endringer i hjernen er med å skape forskjeller i atferd. Felles for forskning innen biologisk psykologi, er at man ønsker å undersøke hvorvidt variasjon i biologiske mål skaper variasjon eller sykdom målt ved atferd eller psykologiske tilstander.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.