bokhandel

Siden 1962 har medlemmene i Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening hatt en tidsbegrenset og oppsigelig bransjeavtale som fastsetter regler for bokomsetningen i Norge; den avløste de tidligere samhandelsreglene i bokbransjen. Som et unntak fra konkurranseloven må avtalen få særskilt godkjenning av myndighetene. Bokavtalen ble tidligere kalt bransjeavtalen, og dens bestemmelser har vært endret en rekke ganger, og mange av de tidligere innskrenkningene for bokomsetning er i dag fjernet. Avtalen har i perioder vært under press fra politikere og konkurransemyndigheter, men både blant bokhandlere og forleggere har den hatt bred støtte; her har man ment at den sikrer bredden både i bokutgivelser og bokomsetning på nasjonalt nivå.

Myndighetenes godkjennelse av ordningen med fast pris har vært kulturpolitisk begrunnet. Både hensynet til forfatterne, forlagene, bokhandlene og forbrukerne har vært tatt med i vurderingen.

Avtalen som ble forhandlet fram i 1998 ble noe endret i forhold til tidligere avtale. Den ble gjort gjeldende til 1. april 2005. Fastprisperioden, den periode hvor det gjaldt samme pris for alle bøker utgitt av medlemmer i Den norske Forleggerforening, fastsatt av forlagene, ble redusert til utgivelsesåret og ett kalenderår (tidligere to kalenderår). Avtalen gjaldt fra 1999 og sikret bokhandlene fortsatt enerett til å omsette skolebøker, lærebøker og fagbøker. Men skjønnlitteratur, sakprosa, billigbøker og verk kunne heretter selges gjennom andre forhandlere, som dagligvarekjeder, bensinstasjoner m.v. For disse bokgruppene skulle all innkjøpsrabatt avtales mellom hver enkelt bokhandel eller bokhandelkjede og forlagene.

Ny bransjeavtale skulle forhandles fram før 1. april 2005. Forhandlingene ble vanskelige, og endte i brudd mellom partene, Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Regjeringen stilte deretter krav om at ny avtale måtte sikre fri prissetting av skolebøker og lærebøker, bortfall av bokhandlenes enerett på omsetningen av slike bøker, og rett til å gi rabatt på nye bøker i alle salgskanaler, ikke bare i bokklubber som tidligere. I november 2004 kom partene til enighet om en bransjeavtale som innfridde disse kravene. Fra 2005 ble fastprisperioden på ny skjønnlitteratur, sakprosa og faglitteratur innskrenket til utgivelsesåret samt de fire neste månedene, fram til 1. mai. Man fikk en generell mulighet til å gi 12,5 prosent kunderabatt. Det gjaldt både bokklubber og bokhandlere. Bokklubber hadde tidligere hatt anledning til å gi 25 prosent rabatt. Avtalen trådte i kraft 1. juli 2005, men for fagbøker trådte den først i kraft fra 2006. Fagbøker har fast pris uten anledning til å gi rabatt i utgivelsesåret og påfølgende år. Avtalen omfatter ikke lenger skolebøker, som nå har fri pris.

I desember 2014 ga regjeringen sin tilslutning til en ny bokavtale som Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen hadde fremforhandlet. Denne blir gjeldende fra 2015, med hovedsakelig samme innhold som tidligere.

En boklov, som skulle være en erstatning for bransjeavtalen, var utredet og ble vedtatt i Stortinget våren 2013. Etter regjeringsskiftet høsten 2013 ble loven reversert og arbeidet med å komme frem til ny bransjeavtale fra 2015 ble igangsatt.

Bokhandelen stod i 2017 for ca. 53 % av den samlede bokomsetningen i Norge, inkludert importerte bøker. Biblioteksentralen for 12 %, annen detaljhandel/kiosk for 12 %, boklubbene for 8%, Norsk Kulturråd for 3 %, mens direkte salg fra forlag og eksport utgjorde ca. 12 %.

Samlet bokomsetning i Norge i 2017 ble beregnet til 5,5 milliarder kroner, en nedgang på rundt 2 prosent fra året før.

Bokhandlenes bransjeorganisasjon er Den norske Bokhandlerforening, som ble grunnlagt 1851. Norsk Bokhandler-Medhjelper Forening ble stiftet 1886 og organiserte de ansatte i bokhandelen. Foreningen skiftet 1985 navn til Norske Bok- og Papiransattes Forbund. Forbundet ble innlemmet som forening i Handel og Kontor i Norge i 1987 og oppløst i 1993.

I samarbeid med Den norske Bokhandlerforening opprettet forbundet i 1915 en bokhandlerskole som ledd i utdannelsen i faget. Skolen drives nå under navnet Fagskolen for Bokbransjen med støtte fra staten, Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Studiet er godkjent av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Fagskolen har en samarbeidsavtale med Høgskolen i Telemark som gjør at studentene får 30 studiepoeng ved gjennomført studium.

Som den første bransje i detaljhandelen fikk bokhandelen i 1979 et eget høyskolestudium, studiet i bokbransjefag ved Høgskolen i Telemark. Studiet gav høyere utdanning til medarbeidere i bokhandelen, men ble nedlagt i 2002.

Den norske Bokhandlerforening begynte i 1879 utgivelsen av bladet Norsk Bokhandlertidende. Bladet, som i 1977 skiftet navn til Bok og samfunn (senere Bok & samfunn) utkom hver 14. dag fram til 2014. Bladet ble i august 2014 overtatt av Bok365.

De første kjente tilløp til yrkesmessig bokomsetning i Norge er fra 1500-tallet og var bokbindere som holdt et lite lager til salg, eller omreisende «bokførere» som falbød sine varer på handelsplasser. Den eldste som er nevnt i våre kilder, er Casper Bokbinder i Trondheim i 1533 og Henrik Bokfører i Bergen, hvis død 1560 er nevnt av Absalon Pederssøn Beyer. Etter at boktrykkerkunsten hadde vunnet innpass i landet (1643), fikk man i boktrykkeriene et nytt organ for bokomsetningen. Vår første bokhandler i litt større stil var Hans Hoff, som virket i Oslo fra 1650-årene til sin død 1686. Han drev bokbinderi, forlag, sortimentsbokhandel, papirhandel, en tid også eget trykkeri. Den eldste bokhandel som ennå er i drift i Norge, ble grunnlagt i Bergen 1771 av Holger Enevoldsen og ble fra 1819 overtatt av Frands Dekke Beyer. Universitetets opprettelse, atskillelsen fra Danmark, det nyvakte nasjonale liv gav norsk bokhandel nye muligheter, som naturlig nok ble sterkest knyttet til hovedstaden. Her fremstod etter hvert flere firmaer, bl.a. 1829 J. W. Cappelen, 1843 N. W. Damm, 1852 J. Dybwad og 1875 Grøndahl & Søn (trykkeri fra 1812). Utenfor Christiania åpnet J. Preutz bokhandel i Larvik i 1838, C. Z. Amnéus startet på Røros i 1839 og H. Joh. Dyring begynte i Porsgrunn i 1842.

Ved midten av 1800-tallet hadde det oppstått en fagmessig utdannet norsk bokhandlerstand. Dens representanter i Oslo grunnla 1851 Den norske Bokhandlerforening, som fikk tilslutning fra bokhandlere over hele landet. Innen Den norske Bokhandlerforenings ramme ble 1888 stiftet Norsk Provins-Bokhandler-Forening, som opphørte 1975, og 1895 Den norske Forleggerforening, som 1956 ble skilt ut som selvstendig organisasjon.