diskonteringsrente – Store norske leksikon

Diskonteringsrente er et risikojustert avkastningskrav som benyttes for å beregne nåverdi (NV) av fremtidige kontantstrømmer.

De mest vanlige områdene eller nivåene å anvende diskonteringsrenteberegninger på er prosjektnivå, på enkeltinvesteringer og bedriftsnivå. En bedrift er opptatt av lønnsomheten i sine prosjekter og på investeringene. Den vil derfor måtte gjøre analyser av hva den må betale for en investering eller for å gjennomføre et prosjekt og se det i forhold til hva den kan oppnå av framtidige kontantstrømmer dersom prosjektet eller investeringen blir gjennomført. Utfordringen ligger i at mange av kontantstrømmene vil ligge fram i tid og har en usikker størrelse. Bedriften står derfor overfor usikkerhet i både timingen og estimeringen av kontantstrømmene.

Pengers tidsverdi

Et viktig poeng med diskonteringsrenten er tidsverdien av penger. Som et alternativ til å gjennomføre investeringen eller prosjektet kan bedriften ha pengene sine i banken eller i andre investeringer som gir en avkastning. I finansverden er det derfor alltid ansett som bedre å motta en krone i dag enn en krone i framtiden. Hvis det er snakk om 100 kroner i dag så vil det beløpet med 5 prosent bankrente forrente seg til 105 kroner etter ett år. Ut fra et slikt perspektiv vil en person være likegyldig mellom å motta 105 kr om ett år eller 100 kr i dag. I dette eksemplet vil nåverdien av å motta 105 kroner ett år fram i tid være 100 kroner, gitt at vi bruker 5 prosent som diskonteringsrente. På denne måten hjelper diskonteringsrenten oss med å beregne dagens verdi av framtidige kontantstrømmer.

I et prosjekt eller tilknyttet en investering vil det klassisk sett være ansett som fornuftig å gjennomføre prosjektet eller investeringen så lenge de samlede diskonterte kontantstrømmene overgår investeringsutlegget. I så fall vil netto nåverdi av kontantstrømmene være positiv.

Risikojustering

Et annet viktig poeng med diskonteringsrenten er risikojustering. Det er en nær sammenheng mellom usikkerhet knyttet til fremtidig kontantstrøm og størrelsen på diskonteringsrenten. Desto mer usikker den fremtidige kontantstrømmen er, jo høyere er diskonteringsrenten.

To mye brukte formler for å fastsette diskonteringsrenten er Weighted Average Cost of Capital (WACC) og Capital Asset Pricing Model (CAPM).

CAPM

CAPM brukes som avkastningskrav (diskonteringsrente) for egenkapitalen til et selskap.

Re = Rf + βべーた × (Rm – Rf)

Hvor forkortelsene betyr:

Re = forventet avkastning på egenkapitalen
Rf = risikofri rente
βべーた = investeringens betaverdi
(Rm – Rf) = markedets risikopremie

WACC

WACC er aktuelt for bedrifter som trenger en diskonteringsrente for å regne på et prosjekt eller en investering.

WACC = (Re × E/MV) + Rg × (1-Ss) × G/MV

Hvor forkortelsene betyr:

WACC = vektet snitt på bedriftens avkastningskrav (diskonteringsrente)
Re = avkastningskrav på egenkapitalen
E = egenkapital (markedsverdi på egenkapitalen)
MV = markedsverdi på selskapet (egenkapitalen + gjelden)
Rg = avkastningskrav på gjelden
Ss = skattesats på bedriftsskatt
G = gjeld (markedsverdi på gjelden)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bedriftsøkonomi

Levi Gårseth-Nesbakk

Professor i regnskap, Nord universitet