ettpartisystem

Ettpartisystemer finnes i ulik utforming i ulike land styrt som diktaturer. Noen land, som Cuba og Vietnam, har kun ett politisk parti som er representert i landets nasjonalforsamling – kommunistpartiet. Andre nominelt kommunistiske land som Kina og Nord-Korea har flere partier med formell representasjon i sin nasjonalforsamling, men disse andre tillatte partiene kontrolleres tett av landets kommunistparti. Disse andre partiene stiller til valg på felles lister med kommunistpartiet. Dette gjør at det ikke er en åpen konkurranse mellom ulike alternativer når det blir avholdt valg.

Også ikke-kommunistiske land kan ha ettpartisystemer, som de fascistiske systemene i det sørlige Europa i siste halvdel av 1900-tallet, for eksempel i Spania under diktaturet ledet av Francisco Franco, i perioden mellom 1939 og 1975. Flere land i Afrika og Midtøsten, blant annet Eritrea, Kambodsja og Syria, har også i perioder helt opp til vår egen tid hatt ettpartisystemer, der ett politisk parti har fullstendig dominert det politiske systemet.

Det finnes også eksempler på demokratier der ett parti over lang tid har vært det klart største, med et stort flertall i parlamentet. Det klareste eksemplet på det er Botswana, der Botswanas demokratiske parti har vunnet alle valg og flertallet i nasjonalforsamlingen siden landet ble selvstendig fra Storbritannia i 1966, med ett unntak i 2014 alltid med støtte fra mer enn halvparten av velgerne i landet.

Et annet eksempel er Japan, der Det liberaldemokratiske partiet (LDP) med noen få avbrudd har styrt landet siden det ble opprettet før valget i 1958, som en bred valgallianse på høyresiden i japansk politikk.

Det er likevel svært uvanlig å omtale demokratier som ettpartisystemer, fordi andre partier konkurrerer åpent med det klart største partiet om makten.

• diktatur
• partisystem
• politisk system
• statsbærende parti