Frøformering er den vanligste formeringsmåten for frøplanter. Frøformering er som regel den enkleste og rimeligste måten å øke plantetallet på. Dette gjelder i naturen og for mange av våre viktige dyrkede arter. Mange frø kan beholde spireevnen i flere år, gitt gode lagringsforhold.
Frø av selvbestøvende arter, som for eksempel kornartene bygg, havre og hvete, gir avkom som er identisk med foreldrene. For krysspollinerende planter (for eksempel rug) gir frøformering variasjon i avkommet. Poteten er eksempel på en frøplante der frøformering ville tatt svært lang tid og avkommet ville variert mye. Derfor benyttes det vegetativ formering (knoller) på poteter.
Også i hagebruk er vegetativ formering, eller deling av eksisterende planter, blitt en viktig formeringsmåte for mange planteslag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.