godsterminal

Østlandet har flere terminalområder rundt Oslo, blant annet Gardermoen/Berger for vei- og flytrafikk. Vestby sør-øst for Oslo har vei- og banetilknytning. Vestby er også en «Dry Port» (innenlands havn) med terminalavtale med nærliggende havner. Drammen havn er en kombinert terminal for vei og bane. Mens terminalene tidligere lå nærmere byen, har de de siste 20–30 årene stadig blitt større og spredt over store deler av Østlandet. Det blir da mer trafikk mellom terminalområdene og fra terminaler til byer og tettsteder.

Godsterminaler er sårbare i situasjoner med mye gods der kapasiteten settes på prøve. Årsaker til kapasitetsutfordringer kan også skje ved driftsavbrudd og stopp i sorteringsbånd og kø foran rampene. Ytre forhold som driftsavbrudd hos jernbane eller kø på veinettet kan også føre til press på terminalapparatet.

Tiltak som kan redusere sårbarheten er god oversikt over hvor transportmateriell befinner seg til enhver tid. Et bil- og containerregister ved siden av god maskinell lasteinformasjon vil være viktig. Materiellmangel fører til opphoping av gods og kan skape forsinkelser i distribusjonen.

Rutiner for lokalisering, parkering, henting og annen håndtering av materiell er en del av oppgavene for terminalledelsen. Rangering er den praktiske organisering av materiell. Her følger også kontroll av at rett materiell benyttes i hvert enkelt tilfelle. Det må eksempelvis ikke være mulig å kjøre ut av porten med feil materiell og gods.

Lønnsomheten til logistikkterminaler er avhengig av gode håndteringsrutiner og utnyttelse av transportenhetene. Prioritering av leveranser og kjøreruter skjer normalt av terminalledelsen og ikke av sjåføren som får ordre for opplasting og kjørerute. Terminalen har også ansvar for fraktberegning basert på booking fra kundene og mål og vekt for det godset som faktisk blir innlevert. Salgsapparatet tilknyttet terminalen skal gjerne finne kunder som passer til eksisterende produksjon. Har man ledig kapasitet på en rute, selger man gjerne mer plass på nevnte rute i stedet for å sette opp nye ruter.

Arealutnyttelse er også en viktig del av terminalplanleggingen. Hvordan man skal utvikle området tilpasset kundene byr på utfordringer. Det kan gjelde antall ramper, plassering av hentelager, parkering, bilvask, kjølelager, administrasjon og andre funksjoner. Sortering er også et sentralt tema for både mottak og distribusjon.

Arealutnyttelsen er avhengig av en god struktur for innhenting, sortering, opplasting og utkjøring. I vurderinger kan inngå om det er gods som ikke bør terminalbehandles, men bør gå direkte til mottaker.

Beredskap for plutselige endringer er ytterligere en funksjon terminalledelsen må håndtere. Dette kan skyldes stopp i sorteringsanlegget eller ekstra volumer med gods. I slike tilfeller må man ha en beredskapsplan for å minimere forsinkelser. Dette kan omfatte vurderinger av om det er interne systemer som kan utføres smartere.

En jernbaneterminal for gods har et adkomstområde for inn- og utregistrering av gods. Avhengig av terminalstørrelsen vil det også være interne veier for intern transport på terminalområdet. Det er lastegater og depoter for gods, trucker og kraner. Flere jernbanespor knytter terminalen til det eksterne jernbanenettet. Terminalen har også egne skiftespor for hensetting av vogner og egne lastespor. Et styringssenter kontrollerer driften av togoperasjonene. Et eksempel på en slik stor godsterminal for jernbane er Alnabruterminalen i Oslo, som håndterer 600000 TEU (20 fots containere) per år.

Effektive terminaler kjennetegnes blant annet av at operasjonene er spesialiserte, moderne utstyr, god kompetanse og god samhandling. Sentralisering av terminalvirksomheter er et svar på økte transport- og lagerkostnader. Med større enheter ønsker man å redusere logistikkostnadene per enhet. Med større terminaler blir det også mer effektivt å benytte mer maskinell håndtering av godsstrømmene.

• spedisjon
• logistikk