golgiapparatet

Golgiapparatets mange atskilte membraner i cellens cytoplasma utgjør én funksjonell enhet. Det består av flate sekker (cisterner), som i tverrsnitt ser ut som tette, parallelle membraner; ansamlinger av mindre blærer, 60 nanometer i tverrsnitt, tett ved cisternene; og store, klare blærer i utkanten av organellsystemet.

Golgiapparatet er særlig velutviklet i sekresjonsceller, som for eksempel kjertelceller, der det ligger mellom cellekjernen og den delen av cellen som vender ut mot omgivelsene. En del er i kontakt med det endoplasmatiske retikulum eller kjernehylsteret, og en del avsnører sekresjonsblærer.

Golgiapparatet er distribusjonssentralen for proteiner som er dannet på ru endoplasmatisk retikulum (RER), og som enten skal videre ut av cellene eller til lysosomer. Proteinene overføres fra ru endoplasmatisk retikulum til golgiapparatet, til den såkalte cis-siden av golgiapparatet via blærer, og sendes så gjennom systemet av blærer som utgjør golgiapparatet. Her skjer ulike endringer av proteinene, som for eksempel trimming av sakkaridsidekjeder eller påhekting av nye kjeder, før proteinene sendes videre til bestemmelsesstedet via blærer som snøres av fra trans-siden av golgiapparatet.

Enkle sukkerarter blir i golgiapparatet satt sammen til høymolekylære karbohydrater, og her kobles sukkere på proteiner til glykoproteiner. Ribosomer finnes ikke på golgimembraner, så det er ingen proteinsyntese der. Hos planter og virvelløse dyr kan golgielementer forekomme spredt i cytoplasmaet. Disse golgilegemene kalles dictyosomer. En rekke gener som koder for golgiproteiner er identifisert i gjær og bananflue.

Golgiapparatet er oppkalt etter italieneren Camillo Golgi i Pavia, som med lysmikroskop oppdaget det i nerveceller i 1898. Dictyosomenes natur er først klarlagt ved hjelp av elektronmikroskopet.

• celle
• proteinsyntese
• organelle