grønn havskilpadde

Ryggskjoldet til voksne dyr er som regel mellom 78 og 112 centimeter og kroppsvekten mellom 68 og 190 kilo. Rekorden er på 153 centimeter for ryggskjold og 395 kilo for vekt. Ryggskjoldet er lavt og hjerteformet, uten en langsgående kjøl etter midten. Snuten er svært kort og mangler en krok på spissen, som hos karetten. Ryggen er olivenbrun og buken gul. Av og til kan den ha flekker eller striper på ryggen. Forbeina har bare én klo. Beina (luffene) er mørke med gule kanter.

Hannen skiller seg fra hunnen ved å ha et mer tilspisset ryggskjold i bakkant og ved at hans hale strekker seg langt utenfor ryggskjoldet. Navnet grønn havskilpadde skyldes at den under skjoldet og mellom innvollene har grønt fett. Fargen skyldes muligens artens vegetabilske kosthold.

Den grønne havskilpadden er en tropisk art som forekommer mellom 30 grader nord og 30 grader sør i Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav. Bestandene i Atlanterhavet og det østlige Stillehav er genetisk forskjellige og blir i blant omtalt som underarter. Grønn havskilpadde er påvist i kystfarvann i mer enn 140 land og har kjente yngleplasser i over 80 nasjoner. I Stillehavet kan den forekomme så langt nord som Alaska, Japan og Russland, mens sørgrensen går i Chile, New Zealand og Tasmania.

Den atlantiske bestanden kan påtreffes nord til Canada og Storbritannia og sørover til Sør-Afrika og Argentina. Den kommer også inn i Middelhavet, med yngleplasser på Kypros og i Tyrkia. I tillegg er det kjent reproduksjon i Libanon, Egypt og Israel. De største forekomstene finnes i Det Store Barriererevet i Australia og på øyer i Det karibiske hav, for eksempel Bermuda og Caymanøyene. Den opptrer også ved verdens mest isolerte øygruppe, Hawaii.

Arten beiter i vegetasjonsrike gruntvannsområder nær kysten. Den er den eneste av havskilpaddene som regelmessig kommer opp på stranden for å sole seg. De første tre til fem leveårene tilbringer den i åpent hav, hvor den svømmer dypt. I tillegg kan den foreta lange vandringer mellom beite- og yngleområder. Enkelte individer kan vandre mer enn 2600 kilometer.

På IUCNs rødliste har arten fått status som sårbar. Bestanden i Middelhavet er dessuten kritisk truet. Den grønne havskilpadden har blitt hardt beskattet av mennesket opp gjennom tidene. Huden ble blant annet brukt til vesker. Kjøttet og fettet er råstoff for skilpaddesuppe, derav navnet suppeskilpadde som tidligere ble brukt for arten. Eggsamling har også vært en stor medvirkende faktor til at den har forsvunnet fra mange ynglestrender.

Andre trusler er bifangst i fiskeredskaper, ødeleggelse av strandområder på grunn av urbanisering og turisme, forurensning av havet og økt forekomst av kunstig belysning nær yngleplassene. Det siste kan føre til at ungene ikke klarer å finne vegen ut til havet når de klekkes.

Dette er den eneste havskilpadden som hovedsakelig lever av vegetabilsk føde. Tang, tare og sjøplanter, som ålegress er de viktigste bestanddelene på menyen. Røtter, blad og frukter av mangrovetrær er dessuten viktig. Unge dyr spiser også en betydelig andel animalsk føde, for eksempel fisk, muslinger, krepsdyr, svamper og maneter.

Egglegging skjer om natten, og på grunn av at arten er utbredt både nord og sør for ekvator, kan den legge egg i de fleste måneder av året. På Kapp Verde for eksempel, blir de fleste egg lagt i mai–juli, men også sporadisk helt fra mars til oktober. Arten deler ofte ynglestrand med andre arter havskilpadder. Hver hunn produserer normalt tre til fem kull årlig, med 10 – 15 dagers mellomrom.

Et kull består av i overkant av hundre egg (85–238). Eggene er kulerunde med en diameter på 35–58 millimeter. De fleste ungene klekkes samtidig om natten, etter en utviklingstid på 45–70 dager. Nyklekte unger er mørke av farge, og ryggskjoldet har en lengde på 35–59 millimeter.

Temperaturen etter at eggene har utviklet seg i 20–40 dager bestemmer kjønnet til avkommet. Er temperaturen over 30 grader, klekkes flest hunner, er den lavere blir det flest hanner. Egg nær sentrum av eggklyngen har det varmest og gir nesten alltid hunner. Som regel legger hunnen egg hvert tredje eller fjerde år, men toårige sykluser er også kjent. Hannen møter opp ved ynglestrendene for paring hvert år. Maksimal levealder er 80 år.

• skilpadder