Gralbevegelsen er en nyreligiøs bevegelse basert på læren til den tyske forretningsmannen og forfatteren Oskar Ernst Bernhardt (1875–1941). Bernhardt var inspirert av kristen mystikk og vestlig esoterisme og mente å ha funnet en visdomskilde i den hellige gral, som han forsto som punktet der vår verden møter den guddommelige verden.
Bernhardt hevdet å være Menneskesønnen, det vil si legemliggjørelsen av Guds vilje, og forutbestemt til allvitenhet. Han tok navnet Abd-ru-shin (persisk for 'sønn, arbeider og lysets tjener'). I årene 1923–1938 skrev han de 168 essayene som senere ble satt sammen og publisert som trebindsverket Im Lichte der Wahrheit: Gralsbotschaft (engelsk tittel In the Light of Truth: The Grail Message). Verket er oversatt til 22 språk.
Bernhardt hevdet at han ikke ville stifte noen ny religion. I stedet ønsket han å skape et fellesskap basert på en modell han fant i de kristne evangeliene. I likhet med Jesus samlet han en gruppe nære følgere i sin umiddelbare omgangskrets, men det ble også etablert lokale «gralssirkler» som ikke hadde noe direkte med lederen å gjøre. Budskapet skulle også gjøres åpent tilgjengelig i bokform for alle interesserte. Resultatet skulle være et fritt og åpent fellesskap av mennesker som trodde og levde i overensstemmelse med gralbevegelsens lære.
Gralbevegelsens lære er basert på den siste versjonen av Im Lichte der Wahrheit, som har fått status av å være et kanonisk skrift i bevegelsen. Bernhardt var inspirert av en rekke religiøse tradisjoner, særlig kristen mystikk, vestlig esoterisme og gnostisisme.
Verdensbildet er gnostisk inspirert, hvor kosmos blir beskrevet som bestående av en serie nedadstigende himmelske sfærer. En sentral forestilling i bevegelsens lære er at alt, bortsett fra Gud, er skapt som en slags utstråling fra en guddommelig kilde. Etter hvert som dette «lyset» fjerner seg fra kilden, blir det mer stadig mindre åndelig og stadig mer materielt. Grensen der den guddommelige verden går over i den skapte verden, kalte Bernhardt Den hellige gral eller Gralsborgen.
Bevegelsen tror på reinkarnasjon, altså at man etter døden blir født på ny igjen. Menneskene er fanget i den materielle verden gjennom en serie av gjenfødsler. Jesus og Menneskesønnen er sendt av Gud for å hjelpe menneskene til å fri seg fra materien og nærme seg den guddommelige kilden. Menneskesønnen kom først til Gralsborgen, men inkarnerte så i form av Abd-ru-shin, en prins i Midtøsten som levde for omtrent tre tusen år siden. Han inkarnerte senere i form av gralbevegelsens grunnlegger Oskar Bernhardt.
I kraft av å være Menneskesønnen hevdet Bernhardt at han hadde fått kjennskap til verden slik den egentlig er. Han mente at Jesu budskap var misforstått, og at han var sendt for å rette opp i dette. Bernhardt mente at verden hadde nådd et kosmisk vendepunkt («Weltenwende») i 1929, og at dommedag og tusenårsriket ville komme kort tid etter dette.
Gralbevegelsen har en ritualisert gudstjeneste med alter med en skål som symbol på Den hellige gral, faste bønner og lesning av Bernhardts skrifter. Bevegelsen har også flere årsfester. Hovedfesten er Den hellige dues fest 30. mai. Den 7. september feires Den rene liljes fest for å ære renhet og feminitet, mens Den skinnende stjernes fest den 29. desember markeres for å feire Jesu kjærlighetsbudskap.
Gralbevegelsen er til dels initiatorisk. Det innebærer en formalisert og ritualisert utnevnelse av følgere og ledere i bevegelsen. Utnevnelsesritualene utføres med strenge og detaljerte regler, spesielle klesplagg og liturgiske objekter. Bernhard utnevnte noen av sine nærmeste følgere til såkalte «korsbærere». Bevegelsens øverste ledere foræres med utmerkelsen «gullkorset», mens vanligere initierte følgere utnevnes til bærere av «sølvkorset». Det finnes også de som følger Bernhards lære uten å være initiert i bevegelsen.
Etter Bernhards død overtok en rekke av hans familiemedlemmer ledelsen i gralbevegelsen. Enken etter Bernhardt, Maria Bernhardt, opprettet en stiftelse for å spre læren i 1951. I 1999 ble gralbevegelsen splittet i to hovedgrener som følge av en intern konflikt. Den største grenen ledes i dag av Jürgen Sprick. Den andre, mindre grenen ledes av Siegfried Bernhardt. De to grenene opptrer i dag uavhengig av hverandre.
De internasjonale hovedkvarteret for de to hovedgrenene ligger i henholdsvis Vomperberg (Bernhardt-grenen) og i Schwaz (Sprick-grenen) i Østerrike. Begge grenene har sine egne nasjonale foreninger i til sammen over 40 land, og det skal være over 40 000 initierte følgere til sammen. Mye av aktiviteten er organisert gjennom en rekke mindre menigheter, kalt gralssirkler. Bevegelsen er i stor grad organisert som et løst nettverk av uavhengige sentre og småforlag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.