gyger – Store norske leksikon

Gygra Hel er i den norrøne mytologien herskerinnen i dødsriket.

Illustrasjon i *Nordisch-germanische Götter und Helden av* Wilhelm Wägner, gitt ut i 1882.

Hel

Av Carl Ehrenberg (1840-1914).

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

En gyger er en jotunkvinne i den norrøne mytologien og betegner som regel skremmende og skrekkelige jotunkvinner.

Faktaboks

Uttale: jˈyːger
Etymologi: norrønt gýgr

I de norrøne mytene finner vi flere eksempler på slike skremmende gygrer. Blant andre Hel som er herskerinne i dødsriket med samme navn som henne. Hun er datter av Loke og gygra Angerboda. Hyrrokken er en gyger som kommer ridende på en ulv med huggormer som tøyler. Med sine kjempekrefter skyver hun Balders brennende dødsskip ut på sjøen. Rind er en gyger, som Odin får sønnen Våle med.

Gygrer i folketroen

I folketroen forstås gygrene som kvinnelige troll. I likhet med trollene er de gjerne enormt store og holder til i dype skoger og fjell hvor de ofte bor i fjellhuler. Gygrene har et hatefullt forhold til kirker og kristendommen, og i flere sagn kaster de veldige fjellblokker etter kirker.

Kongespeilet beretter om margygra, som kan vise seg for sjøfarende med en overkropp som kvinne og med fiskehale. Hun viser seg gjerne før stormvær. Om en margyger kaster fisk opp i båten, frykter sjøfolkene store tap. Spiser hun fisken selv er det håp om berging.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norrøn religion

Ellen Marie Næss

Universitetet i Oslo