hydrogensulfid

Hydrogensulfid er løselig i vann, og gir en svak, toprotisk syre, det vil si at den kan avgi to protoner. Saltene kalles sulfider, og de er ofte tungt løselige. Hydrogensulfid danner to rekker salter, normale sulfider og hydrogensulfider. Eksempler er natriumsulfid (Na₂S), og natriumhydrogensulfid (NaHS).

Hydrogensulfid har smeltepunkt −82,9 °C, kokepunkt −61,8 °C og densitet 1,539 g/dm³.

Hydrogensulfid fremstilles av sulfider under innvirkning av syrer. Hydrogensulfid dannes ved forråtnelse av svovelholdige biologiske stoffer. Det forekommer i visse mineralkilder (svovelkilder), i vulkanske gasser og i naturgass, særlig i den fra Vest-Canada og Laqué i Frankrike.

H₂S ble mye brukt som analytisk reagens. Det er nå i stor grad erstattet av tioacetamid.

Grenseverdi for H₂S i arbeidsmiljøatmosfære er 7 mg/m³ (5 ppm.). Takverdien 14 mg/m³ (10 ppm) skal ikke overstiges.

Gassen tas opp i kroppen først og fremst ved innånding. Ved eksponering for lave konsentrasjoner er gassen mest irriterende på slimhinnene i luftveiene. Ubehagelig lukt er et godt varsel ved lave konsentrasjoner i luften, men luktesansen forsvinner raskt ved eksponering for høyere konsentrasjoner.

Ved eksponering for konsentrasjoner mellom 10 og 500 ppm kan det opptre hodepine, smerter i leggmusklene, og i enkelte tilfeller betydelig åndenød. Bevisstløshet kan opptre i løpet av 10–20 minutter som følge av åndedrettssvikt. Det er ikke fastslått med sikkerhet om eksponering for hydrogensulfid fører til kroniske skader i sentralnervesystemet i form av polynevropati (betennelse i perifere nerver), lammelser og økt tendens til psykiske forstyrrelser.

Mekanismene for forgiftningene er at hydrogensulfid hemmer viktige enzymer i cellestoffskiftet, særlig cytokrom oksidase. Det kan føre til at de enzymene som regulerer den intracellulære elektrontransporten kan blokkeres. Gassen har sannsynligvis også en direkte innvirkning på styringen av åndedrettet og hjerterytmen, og kan føre til hurtig åndedrett og langsom hjertereaksjon.

• sulfider