Impresario er en leder av et konsert- eller teaterbyrå som formidler engasjementer for utøvende kunstnere eller ensembler, og som eventuelt også står for arrangementet av den offentlige opptreden.
Betegnelsen stammer fra operaen, men brukes i dag innenfor alle typer musikk.
Som yrkesbetegnelse stammer impresarioen fra den italienske operaen på 1700-tallet. Impresarioen var mellomleddet mellom eierne av et operahus og de kunstneriske kreftene som laget forestillingene. Impresarioen forhandlet med komponist, librettist, scenograf og solister om betingelsene for en oppsetning, og sørget for at alle kom under kontrakt.
Komponister og musikere har av og til hatt en dobbeltrolle hvor de også har virket som impresario. Komponisten Antonio Vivaldi var en tid impresario ved operahuset Teatro San Angelo i Venezia. I det 20. århundre ble Thomas Beecham kjent både som dirigent og impresario for orkestervirksomhet og operasesonger i London.
Wolfgang Amadeus Mozart og librettisten Gottlieb Stephanie laget i 1786 syngespillet Der Schauspieldirektor, som er en komedie om forholdet mellom en impresario og krevende solister.
Blant kjente norske impresarioer i det 20. århundre kan nevnes Hans Erichsen, Gunnar Eide, Per Gottschalk, Bea Levine-Humm og Per Boye Hansen.
I Norge er impresarioene organisert i Den Norske Impresario Forening (DENIF), som ble etablert i 1989 og som har drøyt 25 impresariofirmaer på medlemslisten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.