Kamfer er en fargeløs eller hvit myk masse med en særegen lukt og bitter, kjølende smak, noe mentolaktig. Forekommer også som et hvitt krystallpulver. Om borneokamfer, se borneol.
kamfer
Bruk
Kamfer har hatt en del medisinsk anvendelse, men har mer og mer gått av bruk som medikament. Kamfer ble tidligere brukt i medisinen som stimulerende middel (kamferdråper), for å øke blodtilførselen lokalt (kamferolje, kamfersalve) og som slimløsende middel (kamfermikstur).
Kamfer er et godt mykningsmiddel for cellulosenitrat og har hatt stor anvendelse i celluloidfabrikasjonen. Anvendes i produksjon av lakk og ferniss, til fremstilling av eksplosiver og fyrverkeri, til møllmidler og balsameringsvæsker og til konserveringsmiddel i farmasøytiske midler og kosmetikk.
Fysiologiske virkninger
Kamfer er giftig ved svelging. Irriterer øyne, luftveier og hud og lett stimulerende virkning på nervesystemet.
Fremstilling
Utvinnes ved vanndampdestillasjon av ved fra kamfertreet, Cinnamomum camphora, og renses ved sublimasjon. Kamfer fremstilles også syntetisk, særlig med utgangspunkt i pinen. Det syntetiske produktet er optisk inaktivt, men har ellers samme egenskaper som naturlig kamfer.
Kamferolje utvinnes av bladene og av en krystallinsk masse fra veden.
Kjemisk sammensetning og egenskaper
Kamfer er et bisyklisk keton med molekylformel C10H16O. Naturlig forekommende kamfer har smeltepunkt ca. 180 °C og er optisk aktivt (høyredreiende). Uløselig i vann. Betydelig sublimasjon ved normale trykk- og temperaturforhold, må derfor oppbevares kjølig og i tett beholder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.