kausalitet

At to fenomener korrelerer eller samvarierer betyr ikke nødvendigvis at det foreligger kausalitet. For eksempel kan det være bakenforliggende faktorer som forklarer begge fenomenene. Eksempelvis kan det vise seg at antall hjemløse i en befolkning korrelerer med omfanget av kriminalitet. Vi kan imidlertid ikke slå fast på bakgrunn av dette at antall hjemløse er årsak til, eller har en kausal påvirkning på kriminalitet. Det kan blant annet være slik at den økonomiske situasjonen i befolkningen forklarer både antall hjemløse og nivået av kriminalitet. Den tilsynelatende sammenhengen mellom antall hjemløse og kriminalitetsnivået er da spuriøs.

For at det skal være et årsaksforhold mellom to fenomener må det være en ikke-spuriøs samme sammenheng mellom dem. I tillegg må det være en klar tidsrekkefølge mellom fenomenene, slik at den antatte årsaken inntreffer før den antatte virkningen, og det må være nærhet i tid mellom de to fenomenene, slik at den antatte virkningen inntreffer som en følge av den antatte årsaken. Det kan imidlertid variere hvor lang tid det tar før en virkning av en bestemt årsak kan observeres.

Selv om et årsaksforhold kan påvises empirisk, kan det være mer utfordrende å avklare eller forstå hvilke mekanismer som ligger til grunn for dette forholdet, det vil si hvordan en årsak (A) fører til en virkning (B).

I samfunnsvitenskapelig årsaksforskning blir hypoteser om årsakssammenhenger ofte utviklet i kvalitative studier. Slike studier kan også bidra til å forstå hvilke mekanismer som er involvert i et årsaksforhold. Selv om kvalitative studier kan danne grunnlag for visse tester av årsakshypoteser, blir slike tester særlig basert på kvantitative studier, enten i eksperimentelle opplegg eller i multivariate analyser, for eksempel multippel regresjon.

• samfunnsvitenskap
• årsaksforskning