Forsøk på kloning av dyr som naturlig formerer seg ved kjønnet formering, skjer ved at kjernen fra en kroppscelle hos det dyret som skal klones, føres inn i en eggcelle hvis kjerne på forhånd er fjernet. Kjernen fra kroppscellen inneholder all den genetiske informasjon som skal til for at dyret skal kunne utvikles. Siden alle arveanleggene skriver seg fra det dyret som skal klones, vil klonen til forveksling ligne dette. Ved vanlig, kjønnet formering skriver den genetiske informasjon fra så vel far som mor, og ligner derfor på begge, men er ikke helt likt noen av dem.
Under visse laboratoriebetingelser og ved bruk av mikromanipulasjonsteknikk har man hos frosk klart å klone individer ved å innføre kjerner fra tarmslimhinneceller i egg hvis kjerne på forhånd var fjernet. Klonene ble til forveksling lik frosken som cellekjernene skrev seg fra, og hverandre. Forsøket beviste at alle gener som skal til for en normal fosterutvikling, er til stede i et så spesialisert organ som tarm.
Av forskjellige grunner, blant annet fordi eggene er så store, egnet frosk seg særlig godt for dette forsøket. Tilsvarende forsøk hos høyerestående dyr byr på langt større problemer, men er gjennomført på sau i 1996 (rapportert 1997).
For å få egget til å gro og dele seg var det nødvendig med en rekke forsøk – i alt brukte man 277 egg der man overførte kjerner fra sauejur, altså en høyt differensiert celle, for å lage 29 embryoer, derav ble det bare 3 lam som ble født og bare én overlevde. Lammet fikk navnet Dolly etter artisten Dolly Parton og cellen som ga opphavet til kjernen, men stimuleringsteknikker med elektriske strømstøt var nødvendig for at celledeling skulle starte og at morkjernen skulle reprogrammeres til å starte differensiering av fosteret på nytt.
Suksessen ved dette eksperimentet skyldtes at forskerne hadde klart å utvikle en kjemisk metode som aktiverte hele arvematerialet hos den ferdig differensierte kroppscellen. Men sauen Dolly utviklet etter hvert leddgikt – den ble med andre ord gammel – og hun døde i 2003 av en progressiv lungesykdom.
Andre har prøvet å gjenta forsøkene i andre dyrearter, men med meget liten suksessrate. En del dyr er klonet, for eksempel storfe, katt, muldyr, og hest. En rekke av eggene, embryoene eller fostrene har imidlertid dødd tidlig, hatt defekter eller misdannelser, og det har ikke lyktes å utvikle menneskelige fosteranlegg, noe som dessuten er forbudt i de fleste land der det kan tenkes mulig. Eggene vil dessuten ikke være identiske med utgangspunktet, siden mitokondrielt DNA vil være forskjellig. Mitokondrielt DNA er det DNA som kommer via mitokondriene og som teoretisk stammer fra mitokondrie-Eva – vår felles stammor – siden mitokondriene bare overføres via eggcellen og ikke sædcellen.
Dollys eggcelle inneholdt altså kjernematerialet fra juret til en annen sau enn den egget kom fra. Dolly døde relativt ung i 2003, og det var spekulasjoner om for tidlig aldring eller autoimmun sykdom, men så vel telomerer, ytterdelen av kromosomene som forkortes ved aldring, som andre organer var normale; hun fikk en virusinfeksjon.
En teknikk som ofte forveksles med kloning er såkalt fostersplitting (embryo splitting). Dette gjøres til dels på et tidlig stadium i fosterutviklingen hos storfe, der et «verdifullt» befruktet fosteranlegg splittes i enkeltceller og settes inn i forskjellige mødre.
Kloning fra utdødde arter har vært en fantasi i film og litteratur (Jurassic Park) og i vitenskap, og det fryses i dag ned DNA fra utrydningstruete arter i egne biobanker. Det er meget tvilsomt om man kan få levedyktige arter fra DNA fra noen få individer av en art: Kvaliteten på DNA-et er neppe perfekt, og fravær av foreldre til å lære avkommet opp vil antagelig sikre rask undergang.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.