kraftmarked

Kraftmarked, marked som er tilrettelagt for kjøpere og selgere av elektrisk energi. I et kraftmarked betraktes elektrisk energi som en vare som kan omsettes fritt, enten i et engrosmarked eller i et detaljmarked, ofte omtalt som sluttbrukermarked.

Elektrisk energi skiller seg fra andre vareslag ved at den i hovedsak må produseres i samme øyeblikk som den forbrukes. Unntak, i en viss grad, kan oppnås ved energilagring. Kraftmarkedet er derfor strengt regulert (se systemansvaret i kraftsystemet). Balanse i kraftnettet oppnås ved hjelp av reguleringsmagasiner og overføringskabler.

Kraftmarkedet i Norge er regulert av energiloven av 1990. Før den trådde i kraft kunne sluttbrukeren normalt ikke velge sin egen kraftleverandør, men var henvist til å kjøpe fra det lokale elverket han var tilknyttet. Et effektivt kraftmarked før energiloven var da i praksis begrenset til engrosmarkedet, det vil si i hovedsak til handel mellom kraftselskaper og elverk. Dette gjorde at elverkene fungerte som et monopol overfor sine kunder som ofte ble omtalt som abonnenter.

For å unngå misbruk av monopolmakt ble elverkene normalt drevet som et forvaltningsorgan under kommunal eller fylkeskommunal ledelse, eller etter en kooperativ modell (se samvirke) som forutsatte at elverket skulle være et redskap for brukerne og at bedriften skulle drives som om den var eid av disse. Elverket skulle ikke maksimere sitt overskudd, men sørge for billigst mulig elektrisk energi til sine abonnenter. I praksis ble prisene satt slik at de dekket kostnadene til elverket.

Prisene skulle også dekke kostnadene ved å drifte distribusjonsnettet. I tillegg hadde elverket en plikt til å dekke opp den kraften som ble etterspurt. Dette ble gjort enten ved egenproduksjon eller ved kjøp av elektrisk energi fra andre kraftselskaper. Med ulike forutsetninger, som dels var naturgitte og som dels skyldes ulik grad av effektiv drift, kunne strømprisen variere mye fra elverk til elverk.

Da energiloven kom i 1991, ble kraftmarkedet liberalisert betydelig og det ble et klart skille mellom nettjenester og salg av elektrisk energi (kraft). I engrosmarkedet ble det opprettet en kraftbørs (Nord Pool) slik at prisene nå kunne fastsettes i et balansepunkt mellom tilbud og etterspørsel. Målet var en likere kraftpris over hele landet. I dag er Norge delt i fem kraftregioner (NO1-NO5) hvor prisene settes innenfor hvert område. I tillegg kan kraftprodusentene og kraftleverandørene handle seg imellom. I detaljmarkedet kjøper vanlige forbrukere strøm fra kraftleverandører som konkurrerer seg imellom. Kundene kan nå fritt velge kraftleverandør som ikke lenger behøver å være den samme som eieren av distribusjonsnettet som kunden er tilknyttet. Større kunder som industri og annen næringsvirksomhet kan kjøpe kraft enten fra kraftleverandør eller direkte på engrosmarkedet, fra kraftbørsen eller produsentene.