kraftvarmeverk

Kraftvarmeverk, eller kogenanlegg, er produksjonsverk som leverer både elektrisk- og termisk energi (dette kalles også for kogenerering, på engelsk CHP – Combined Heat and Power production). Den termiske energien leveres som regel i form av damp eller hettvann (120–140 °C), for eksempel i forbindelse med produksjon av fjernvarme. I et kraftvarmeverk omformes energien i brenselet dels til elektrisitet og dels til varme, noe som gir en god samlet utnyttelse av brenselet på mellom 75 og 90 prosent. Andelen elektrisitet er typisk 20 prosent. Hvis elektrisitetsandelen økes, minsker anleggets totale virkningsgrad.

I moderne varmekraftverk som bare produserer elektrisk energi, brukes gassturbiner, eller gassturbiner i kombinasjon med dampturbiner (ofte kalt kombikraftverk, se gasskraftverk), som til sammen utnytter 55–60 prosent av energien i det tilførte brenselet, resten av varmemengden går tapt til omgivelsene.

Våre naboland, som i større grad enn Norge har basert sin elektrisitetsproduksjon på fossilt brensel og biobrensel, har mange kraftvarmeverk. I Norge finnes det tradisjonelt svært få, hovedsakelig fordi elektrisitetsforsyningen har vært basert på rikelig tilgang på vannkraft. Men det er nå også i Norge etablert flere kraftvarmeverk, blant annet i tilknytning til utbyggingen av fjernvarme i byer og tettsteder.

Utbygging av kraftvarmeverk i Norge, basert på bioenergi, følger av et ønske om å legge om bruken av fossil energi til fornybar energi og redusere bruken av elektrisk energi til oppvarmingsformål. Hensikten med å kombinere produksjon av varme med elektrisitet er å utnytte brennstoffets eksergiinnhold best mulig (som går tapt når energi med høyt eksergiinnhold omdannes til lavtemperert varme).