Forliket mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet i 1935 framstår som et paradoks. Representanter og talsmenn for Bondepartiet hadde lenge i sterke ordelag fordømt Arbeiderpartiet som et farlig og samfunnsskadelig parti på grunn av deres kompromissløse revolusjonsretorikk og tanker om at arbeiderne en dag skulle overta eiendom og produksjonsmidler og samfunnsstyringen. Omvendt nærte den norske arbeiderbevegelsen mistillit og fiendtlighet til det som ble oppfattet som «reaksjonære» og «borgerlige» strømninger blant bøndene.
Tidlig i 1920-årene var Arbeiderpartiet et revolusjonært parti som blant annet var medlem av Komintern (den kommunistiske internasjonale). Men alt fra 1923 (da Arbeiderpartiet forlot Komintern), og enda mer etter 1930, hadde partiet endret politisk kurs. Ledelsen i Arbeiderpartiet gikk bort fra den revolusjonære linjen og valgte heller å streve etter reformer innenfor det etablerte samfunnssystemet. Dessuten ville partiet med de røde faner søke politisk makt gjennom rådende og allment aksepterte politiske institusjoner – valg, representasjon på Stortinget og eventuell regjeringsmakt.
Regjeringsdannelsen etter kriseforliket i 1935 demonstrerte at Arbeiderpartiet ville virke innenfor et parlamentarisk system, og ikke kvidde seg for å finne støtte hos gamle erkefiender. Samme år inngikk hovedorganisasjonene for arbeidstakerne og arbeidsgiverne i arbeidslivet — LO og NAF (det senere NHO) — en hovedavtale som regulerte vidt og bredt spillereglene i arbeidslivet. Samtidig kunne staten nå investere penger for å skape mer økonomisk virksomhet og flere arbeidsplasser.
For Bondepartiet var den politiske gevinsten av kriseforliket å sikre sterkere statlig økonomisk styring og støtte til bondeøkonomien i møte med en truende urban markedstankegang. Bondeorganisasjonene førte en hard kamp mot byenes grossister, som under dekke av det frie markedet og som oppkjøpere kunne spille gårdbrukerne ut mot hverandre. De hadde lenge vært nødt til å opptre som mange små tilbydere med sine landbruksvarer på torgene i byene. I et slikt system fikk gårdbrukere dårlig betalt for melk, kjøtt og smør i skarp konkurranse med hverandre.
Kriseforliket kom i en tid da gårdbrukerne hadde begynt å organisere seg, og gjennom avtaler søkt å skape kollektive prisavtaler for matvarer, i først rekke melk. I lys av denne strategien var staten en nødvendig hjelper. For eksempel hadde Østlandets Melkesentral siden 1930 mottatt statstilskudd, og organisasjonen hadde fått bestemme minimumspriser for melkeprodukter for alle bønder som var tilknyttet meierier i regionen. Dette forklarer Bondepartiets tilnærming overfor Arbeiderpartiet, som delte bøndenes ønske om en mer aktiv stat. Venstre og Høyre var langt mer restriktive i synet på statens økonomiske rolle.
Kommentarer (3)
skrev Ram Gupta
Hei! To ting:
1) Flott om det vil være mulig å finne et bedre bilde fra Meddelsebladet slik at teksten kan leses. Gjerne ha med en lenke til hele avtalen, hvis mulig.
2) Fikk spørsmål fra en student igår om folk flest fikk det bedre etter kriseforliket. Jeg kunne ikke svare! Ledigheten blant fagorgansiert tror jeg ikke endret seg nevneverdig 1935-40. Jeg har jo også lest at det er omdiskutert hvor mye denne politikken egentlig gjorde for konjunturene. Så altså: Ville være fint om artikkelen kunne ha med noe om betydningen av kriseforliket for den økonomiske utviklingen og for folk flest. Som regel legges det vekt bare på den politiske utviklingen når det er snakk om kriseforliket.
svarte Ida Scott
Hei! Takk for tilbakemelding. Et bilde med høyere oppløsning er lasta opp, lenke til Arbark er tatt med. Når det gjelder det siste spørsmålet er det sant at betydningen for folk flest sjelden er tatt med. Vi skal prøve å få med et avsnitt om dette. Mvh Ida Scott, redaksjonen.
svarte Ram Gupta
Supert! Heller ikke lærebøkene pleier ha noe om dette. Det er ganske merkelig. Og vanskelig å finne ut.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.