Lovgivning er det å gi rettsregler ved vedtak i en lovgivende forsamling eller andre offentlige organer som har myndighet til det. I Norge er Stortinget lovgivende organ, og formelle lover blir til på den måten som er bestemt i Grunnloven. Forslag til lov kommer som regel fra regjeringen ved et departement.
lovgivning
Funksjon
Den liberale rettsstat bygger på prinsippet om lovgivning som grunnlag og ramme for statens myndighetsutøving. I et moderne samfunn er lovgivning også et helt nødvendig virkemiddel for å organisere samfunnslivet, selv om også domstolsskapt rett er et sentralt element i enkelte land, i første rekke innen den angloamerikanske rettstradisjon.
Sentral politisk prosess
Å utforme lover er en av de sentrale politiske prosesser. Lovgivningsprosessen er for så vidt selvregulert (som nevnt ovenfor), men det betyr ikke at reglene viser hvordan innflytelsen over lovgivningen er fordelt. I statsvitenskapen er man derfor opptatt av å prøve å kartlegge den faktiske fordeling av innflytelse over lovutformingen. Man er da opptatt av hele prosessen, fra det første initiativ til det endelige lovvedtak og ofte også videre til iverksettelsen av en lov. Det siste er viktig fordi de formelle lover ofte må utfylles gjennom forskrifter og detaljerte regelverk, og ofte er forbundet med en viss skjønnsutøvelse.
Norge
Prosessen
I Norge er Stortinget lovgivende organ, og formelle lover blir til på den måten som er bestemt i Grunnloven §§ 49, 76–79 og 81, samt § 121 om grunnlovsendringer. Initiativet i lovsaker kommer oftest fra forvaltningsorganer, særlig departementene, men også interesseorganisasjoner spiller en viktig rolle. Stortingsorganer og stortingsrepresentanter kan ta lovinitiativ, men gjør det sjelden.
Et initiativ følges som regel opp enten ved at det nedsettes en utredningskomité, eller ved at et departement selv behandler saken. En eventuell komitéinnstilling vil som regel bli sendt til uttalelse til såkalte berørte parter (interesseorganisasjoner og forvaltningsorganer) før det utarbeides en stortingsmelding eller en lovproposisjon. Blir en melding fremlagt, utarbeides det en proposisjon i ettertid. Selv om lovforslag vedtas i Stortinget i plenum, skjer den egentlige saksbehandling i Stortinget i komiteene, ofte i samarbeid med partigruppene. Det er svært sjelden Stortinget foretar betydelige forandringer i lovforslag.
- Les mer om lovforarbeid.
Provisoriske anordninger og forskrifter
Regjeringen har en begrenset lovgivningsmyndighet ved at den kan gi provisoriske anordninger når Stortinget ikke er samlet, jamfør Grunnloven § 17. Den volummessig største delen av våre skrevne rettsregler er imidlertid gitt av regjeringen, departementene eller andre forvaltningsorganer som forskrifter. Etter legalitetsprinsippet må disse ha hjemmel i lov hvis de skal kunne pålegge borgerne plikter eller byrder. Vi snakker da gjerne om delegert lovgivning.
Historikk
Formelle lover måtte tidligere først vedtas av Odelstinget og deretter av Lagtinget. Hvis tingene var uenige, ble lovsaken avgjort av Stortinget i plenum. Denne ordningen ble avskaffet da Odelstinget og Lagtinget opphørte med virkning fra 1. oktober 2009. Nå behandles lovforslag i Stortinget i plenum, hvor forslaget må vedtas to ganger for at loven skal bli en realitet. Se Grunnloven §§ 76 og følgende.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.