majestet

I Det norske kongehuset er det kong Harald 5. og dronning Sonja som har rett til tittelen majestet.

I Romerriket ble begrepet «majestet» opprinnelig brukt for å betegne staten som rikets øverste myndighet; i keisertiden (fra år 30 fvt.) ble det etter hvert (først av keiser Tiberius) tatt i bruk som betegnelse for keiseren som ypperste uttrykk for denne myndigheten. I middelalderen ga paven de tysk-romerske keiserne rett til å bruke tittelen, og de hevdet i lang tid enerett til den. Den svenske og den engelske kongen fikk sine majestetstitler anerkjent av keiseren i 1633, den franske kongen i 1641.

Pavene ga også enkelte konger rett til å bruke tittelen, som for eksempel «apostoliske majestet» (latin Rex apostolicus) i Ungarn (gitt til Istvan 1 i år 1000, fornyet for Frans 1 Stefan i 1758), «allerkristeligste majestet» (latin Rex christianissimus) i Frankrike (gitt til Ludvig 11 i 1469), «katolske majestet» (spansk Rey catolico) i Spania (gitt til Ferdinand 5 av Aragon og Isabella av Castilla i 1496) og «allertrofasteste [egentlig 'allermest troende'] majestet» (latin Rex fidelissimus) i Portugal (gitt til Johan 5 i 1748). De franske og de engelske kongene var de første kongene som tok tittelen «majestet» i alminnelig bruk (fra henholdsvis Frans 1s og Henrik 8s tid i første halvdel av 1500-tallet).

I Norden ble tittelen første gang brukt i en skrivelse fra riksrådet til Frederik 1 i 1524, Erik 14 antok tittelen etter sin tronbestigelse i 1560, og i 1645 brukte både den svenske og den norsk-danske kongen tittelen i fredstraktaten ved freden i Brömsebro. I Sverige fikk begrepet Kunglig Majestät (forkortet Kungl. Maj:t eller K.M:t) i perioden 1809–1974 tilbake mye av det opprinnelige innholdet fra romertiden, idet det ble brukt i den svenske grunnloven for å betegne regjeringsmakten (jamfør det norske begrepet Kongen i statsråd), i visse tilfeller også den øverste domsmyndighet, istedenfor monarken som person.

Fra ordet majestet stammer også adjektivet majestetisk, som nærmest betyr 'kongelig, opphøyd, imponerende', men som også brukes i uttrykket majestetisk flertall (pluralis majestatis, det kongelige 'Vi'), og det juridiske begrepet majestetsforbrytelse eller majestetsfornærmelse (fransk lèse-majesté).

• majestetsforbrytelse
• H.K.H.
• konge
• keiser
• monarki