Maurpiggsvin er middelsstore pattedyr. Langsnute-maurpiggsvinet Zaglossus bartoni er den største arten. Hunnen kan bli 64 cm lang og veie inntil 9 kg, mens hannen blir 55 cm lang og veier 6,5 kg. De aller største individene kan bli 1 m lange og veie 16 kg. Snuten kan bli 12 cm lang. Kortsnute-maurpiggsvinet Tachyglossus aculeatus blir 45 cm langt og veier inntil 6 kg, snuten er 6 cm lang.
Maurpiggsvin har en kompakt kropp som er litt «pukkelrygget» og korte føtter. Framføttene er kraftige og brede, med kraftige og brede klør for graving. Bakføttene er ikke like kraftige og knoklene er vridd slik at foten peker bakover. Dette skyldes antakelig at første og tildels andre tå er svært lange med veldig lange klør, slik at det ville vært umulig for dyret å gå dersom føttene pekte framover. Disse lange klørne brukes til å pleie pelsen med, de når ned mellom piggene. Antall tær varierer mellom de fire artene, noe som kan brukes til å identifisere dem.
Snuten er lang, tynn og rørformet. Munnen er svært liten og sitter ytterst på undersiden. Neseborene sitter ytterst på oversiden. Tungen er svært lang og når langt ut av munnen. Maurpiggsvin har ikke tenner, pigger av keratin inderst på tungen maler føden mot furer i ganen. Øynene er svært små. Ytre ører er svært små eller mangler helt. Halen mangler nesten helt, den er kun rudimentær.
Pelsfargen er oftest mørk brunsvart, men blonde individer finnes også. Piggene er ekstra lange og stive hår som sitter spredt over rygg og kroppssider. Hos mørke dyr er piggene lyse av farge, hos lyse dyr kan de være mørke. Antall pigger varierer både mellom artene og innen den enkelte art. Kortsnute-maurpiggsvinet har mest pigger og ligner dermed mest på et piggsvin. Det finnes alle overgangsformer mellom myke hår og piggete hår. Piggene sitter fast i en enorm muskel som går over det meste av kroppen, slik at dyret kan rulle seg sammen og reise piggene samtidig til forsvar mot fiender.
Hannen har en spore på ankelen i bakføttene, omtrent som hos nebbdyret. Denne sporen er hul og står i forbindelse med en kjertel som danner et melkelignende sekret, men dette er ikke giftig. Muligens fungerer det mer som et duftsignal enn som et våpen, flere hanner konkurrerer ofte om samme hunn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.