mellomistid – Store norske leksikon

Foto — Utgraving av avsetninger fra mellomistiden eem på Fjøsanger utenfor Bergen. De forskjellige lagene er avmerket til høyre.

Jan Mangerud.

Lisens: CC BY SA 3.0

Mellomistid er betegnelsen på en mild eller varm klimaperiode mellom to istider. Nåtiden er en mellomistid som har vart siden slutten på siste istid (11 600 år siden).

Faktaboks

Også kjent som: interglasial, interglacial på engelsk

I Norge finnes det nesten ikke avsetninger fra mellomistider fordi isbreer under istidene eroderte bort slike avsetninger. I Europa er lag fra mellomistider som direkte kan relateres til morener (altså istider) først og fremst kjent fra Tyskland og Nederland. Men lenger sør finnes nå borekjerner fra innsjøer som viser langt flere kalde (istider) og varme (mellomistider) perioder over én million år bakover i tid.

Siste mellomistid (eem) var for 130 000–117 000 år siden. Avsetninger fra eem er beskrevet fra Fjøsanger ved Bergen og fra Bø på Karmøy.

Istider og mellomistider i Nord-Europa

Istider og mellomistider i Nord-Europa er delt inn slik, fra nåtiden og bakover:

Holocen – vår mellomistid (De siste 11 600 år)
Weichsel – siste istid (Fra 117 000 til 11 600 år siden)
Eem – siste mellomistid (fra 130 000 til 117 000 år siden)
Saale – foregående istid (Fra 240 000 til 130 000 år siden)
Dömnitz/wacken mellomistid
Fuhne istid
Reinsdorf mellomistid (?)
Istid uten navn
Holstein – mellomistid
Elster – istid
Cromer-komplekset – flere kalde og varme perioder.

Saale og wacken/dömnitz

Fram til omkring 1970 antok forskerne at saale-istiden fulgte rett etter holstein mellomistid. Senere har man funnet ut at det var flere varme- og kuldeperioder mellom holstein og den store nedisingen i saale, men det er fremdeles flere usikkerheter. Uavhengig av hverandre fant forskere i både Vest-Tyskland og Øst-Tyskland omkring 1970 et lag fra en varm mellomistid som klart kom etter holstein. De kalte den wacken i vest og dömnitz i øst. Denne mellomistiden er nå veldokumentert og anerkjent. Den kalde perioden (da det ganske sikkert var istid i Norge) mellom holstein og dömnitz/wacken fikk navnet fuhne.

Reinsdorf

Foto av trespyd mot en nøytral svart bakgrunn — Et av trespydene funnet ved utgraving i Schöningen i Tyskland er datert til å være rundt 300 000 år gammelt.

Trespyd

Av V. Minkus/Forschungsmuseum Schöningen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Under en arkeologisk utgraving ved Schöningen, mellom Berlin og Hannover, på 2000-tallet, antok forskere at de fant ytterligere en mellomistid som de ga navnet reinsdorf. Her ble verdens eldste trespyd, rundt 300 000 år gammelt, funnet. Forskerne som gjorde utgravingen plasserte reinsdorf mellom holstein og dömnitz/wacken. Det er imidlertid ikke full enighet om dette, andre forskere mener at reinsdorf bare representerer slutten av holstein.

Datering med marine isotoptrinn

Marine isotoptrinn er perioder i en geologisk tidsskala for den yngste delen av Jordens historie, kvartærtiden. Uavhengig av de nevnte funnene er det nå flere observasjoner og dateringer som sterkt tyder på at elster istiden tilsvarer marin-isotoptrinn MIS 12 og at holstein mellomistid er MIS 11 (se figur). I så fall var det to varmeperioder (MIS 9 og 7) mellom holstein og eem.

Hvis reinsdorf virkelig er en selvstendig mellomistid blir den MIS 9, og da skal dömnitz/wacken mellomistid sannsynligvis korreleres med MIS 7. Hvis derimot reinsdorf bare representerer slutten av holstein, vil dömnitz/wacken trolig korrelere med MIS 9, og lag fra MIS 7 vil være ukjente i Nord-Europa. I borekjerner fra innsjøer i Frankrike er det funnet to varmetider (=mellomistider) mellom holstein og eem.

Den yngste mellomistiden i Europa heter eem og er vist å korrelere med MIS 5e.

Saale var tidligere definert å starte ved slutten av holstein. En vil derfor nå ofte se at betegnelsen saalekomplekset brukes om hele perioden mellom holstein og eem. Da aksepteres det at saalekomplekset inneholder flere istider og mellomistider.

Illustrasjon med graf — Numrene horisontalt på grafen viser de marine isotoptrinnene (MIS) for de siste 600 000 år. Vertikalskalaen viser indirekte volumet av isbreer på jorda – altså istider/mellomistider. MIS 1 er vår mellomistid (holocen). MIS 5e (den høyeste toppen i 5) er eem mellomistid. Flere forskere mener nå at MIS 12 er elster-istiden og at 11 er holstein mellomistid. Topper og bunner i grafen viser blant annet:

MIS 1 – holocen – vår mellomistid

MIS 2-5d – weichsel (cirka 117 000–10 000 år siden)

MIS 5e – eem (130 000—117 000 år siden)

MIS 6 – saale (240 000–130 000 år siden)

MIS 7 – dömnitz/wacken mellomistid

MIS 8 – fuhne istid

MIS 9 – reinsdorf mellomistid

MIS 10 – istid uten navn

MIS 11 – holstein – mellomistid

MIS 12 – elster – istid

Cromer-komplekset – flere kalde og varme perioder

Jan Mangerud.

Lisens: CC BY SA 3.0

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Istid

Jan Mangerud

Professor emeritus, Universitetet i Bergen