plantesykdommer

For å hindre spredning av farlige skadedyr og plantesykdommer ble det i 1916 utferdiget en plantesykdomslov, som i 1964 ble erstattet av lov om tiltak mot plantesjukdommar og skadedyr på planter (plantesjukdomslova). I 2003 ble den innlemmet i matloven.

Med hjemmel i matloven er det utarbeidet en forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Dette lovverket er stort sett i samsvar med det som nå gjelder i EUs rådsdirektiv 2000/29/EC og i overensstemmelse med tilrådninger fra EPPO, Den europeiske plantevernorganisasjonen, og IPPC, International Plant Protection Convention av 1997. Det er forbudt å innføre de planter og plantedeler som omfattes av loven, men det kan ved dispensasjon settes visse vilkår for slik innførsel. Det kreves sunnhetssertifikat utstedt av eksportlandet, som blant annet bevitner at plantesendingen er kontrollert og funnet fri for de skadedyr og plantesykdommer som i Norge ansees for farlige, og som det er forbudt å innføre. Videre gir loven adgang til å sette forbud mot eller vilkår for såing og planting av visse planteslag innen landet eller i enkelte distrikter (blant annet karantene). Forskrifter om kontroll av planter og plantedeler for eksport bygger også på denne loven.

Det arbeides med at Norge tilpasser seg enda nærmere EUs regelverk om plantehelse. Dette kan få konsekvenser på blant annet følgende områder: produksjonskontroll, omsetningskontroll, plantepass og vernesoner.

• plantevernmidler
• jordbruk i Noreg