I den norske straffeloven er prostitusjon definert som «at en person mottar vederlag for å ha seksuell omgang eller foreta seksuell handling med en annen eller for å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv» (§ 315). Hva som rettslig ligger i begrepene ‘seksuell omgang’ eller ‘seksuell handling’ og hva som regnes som godtgjørelse er ikke statisk, men formes av rettspraksis. I forarbeidene til sexkjøpsloven (formelt kalt Lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.)) slås det fast at: «I tillegg til penger kan bl.a. alkohol, narkotika og andre gjenstander eller tjenester omfattes» (Ot.prp. nr. 48, 2007–2008).
I Norge er det ikke straffbart å selge sex. Det er imidlertid fra 1. januar 2009 straffbart å kjøpe seksuelle tjenester etter straffelovens § 316. Strafferammen er fengsel i inntil seks måneder, men det normale er at det straffes med bøter i størrelsesorden 15 000 til 20 000 kroner. Forholdet er også straffbart om det begås av nordmenn i utlandet, selv om det skulle være lovlig i det land der kjøpet finner sted. Kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år straffes med bøter eller fengsel inntil to år (§ 309), med en normalstraff på ca. 60–120 dagers fengsel.
Høyesterett prøvet spørsmålet for første gang i en dom 2. november 2022. Det avgjørende for straffbarhet, er om bindeleddet mellom partene i all hovedsak er en utveksling av seksuelle tjenester mot vederlag.
I Norge, som i mange andre land, er det forbudt å legge til rette for eller å utnytte andres prostitusjon. I Norge er det første kriminalisert gjennom den såkalte hallikparagrafen, straffelovens § 315. Ifølge denne er det straffbart å fremme noens prostitusjon, for eksempel gjennom annonsering, eller å tilrettelegge for det ved utleie. Slik utleie kan også straffes om utleier ikke forsto at det var snakk om prostitusjon, så lenge det er utvist grov uaktsomhet.
Når man organiserer andres prostitusjon på måter som i det minste utnytter dennes sårbarhet eller involverer forledelse, kan man dømmes for menneskehandel etter § 257 med en strafferamme på seks år. Blir handlingen regnet som grov, for eksempel ved at offeret er mindreårig, at den er utført ved vold eller har gitt store fortjenester, er strafferammen ti år.
Prostitusjon regnes av skattemyndighetene som en skattepliktig næring, og det skal etter en dom i Oslo tingrett i 2013 beregnes merverdiavgift av tjenestene. Personer som selger sex har dermed også de sosiale rettigheter som følger av trygdelovgivningen. Daværende finansminister Kristin Halvorsen uttalte imidlertid at det ikke er noen prioritert oppgave for skattemyndighetene å beskatte salg av seksuelle tjenester.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.