pyritt

Pyritt er et jerndisulfid med 47 prosent jern og 53 prosent svovel. De krystallformer som forekommer oftest, er terning, oktaeder og pentagondodekaeder, som også kalles pyritoeder.

Pyritt har messinggul farge og metallisk glans. Hardheten er så høy at mineralet ikke lar seg risse med kniv. Ved oppheting i luft forbrenner pyritt til jernoksid og svoveldioksid. Ved forvitring dannes rustaktige produkter, såkalt limonitt, som består av mineralene goethitt eller lepidokrokitt.

Pyritt opptrer aksessorisk i nesten alle bergarter og er anriket i mindre forekomster på utallige steder, for eksempel i Oslofeltets mørke skifere og på ganger og sprekker i all slags fjell.

Større masser av nesten ren pyritt opptrer mange steder i det norske fjellkjedestrøks metamorfe bergarter, og var tidligere grunnlaget for vår viktigste bergverksdrift.

Pyritten følges av vekslende mengder chalkopyritt (kobberkis), sfaleritt (sinkblende) og til dels galenitt (blyglans). Noen av de største norske forekomster er Løkken i Meldalen, Joma, Gjersvik og Skorovatn i Grong, Sulitjelma, og Bjørkåsen i Ballangen. Videre har vi Folldal, Killingdal, Kjøli, Røros, Båsmo, samt på Vestlandet Stord, Vigsnes, og andre.

Betydelige forekomster av pyritt finnes i Spania (Río Tinto i Huelva-provinsen), Japan, Italia og Portugal.

Pyritt var tidligere en viktig kilde for fremstilling av svoveldioksid og svovelsyre. Kisavbrannen hadde tidligere betydning som jernmalm.

Den norske produksjonen av pyritt hadde sin glanstid fra rundt 1900 til 1960-årene, men markedene forsvant fram mot 1990-årene.

• En dimorf form av FeS₂ er markasitt.

• mineraler
• kismineraler
• sulfider

• mindat.org: Pyrite