(Translated by https://www.hiragana.jp/)
radiobølger – Store norske leksikon

Radiobølger er elektromagnetiske bølger brukt i blant annet trådløs kommunikasjon, navigasjon og radar. Ikke alle bølgelengder er egnede for slike formål, og ordet radiobølge brukes vanligvis om elektromagnetiske bølger med bølgelengde mellom 1 mm og 20 km. Dette tilsvarer frekvenser mellom 15 000 Hzへるつ og 200 GHz.

Faktaboks

Uttale
rˈadiobølger

Radiobølger genereres av en radiosender. Denne leverer elektrisk energi til en antenne. Antennen er utformet slik at den elektriske energien omdannes til radiobølger som sprer seg ut i rommet.

Inndeling av frekvensområdet

Det er vanlig å dele inn frekvensområdet i frekvensbånd. Inndelingen er regulert av Den internasjonale teleunion, ITU. Den spesielle inndelingen av frekvensbåndet skyldes at det tidligere var vanlig å karakterisere radiobølger ved hjelp av bølgelengde, mens det nå er vanlig å bruke frekvens.

Bånd Betegnelse Frekvensområde Bølgelengde
ELF Ekstremt lav frekvens 3 – 30 Hzへるつ 100 000 – 10 000 km
SLF Super lav frekvens 30 – 300 Hzへるつ 10 000 – 1000 km
ULF Ultra lav frekvens 300 – 3000 Hzへるつ 1000 – 100 km
VLF Veldig lav frekvens 3 – 30 kHzきろへるつ 100 – 10 km
LF Lav frekvens 30 – 300 kHzきろへるつ 10 – 1 km
MF Medium frekvens 300 – 3000 kHzきろへるつ 1 km – 100 m
HF Høy frekvens 3 – 30 MHz 100 – 10 m
VHF Veldig høy frekvens 30 – 300 MHz 10 – 1 m
UHF Ultra høy frekvens 300 – 3000 MHz 1 m – 10 cm
SHF Super høy frekvens 3 – 30 GHz 10 – 1 cm
EHF Ekstremt høy frekvens 30 – 300 GHz 1 cm – 1 mm

Frekvensbånd for kringkasting i Norge

Centimeter- og millimeterbølger betegnes ofte med fellesnavnet mikrobølger. I tillegg opereres det med de tradisjonelle betegnelsene (lang-, mellom- og kortbølgen) for frekvensbåndene som brukes til kringkasting (radio).

Det typiske radioområdet omfatter lang-, mellom-, kort- og meterbølge, men høyere frekvenser er også i bruk, for eksempel til flysamband, radiolinjer, satellittsamband og mobilradio.

Bånd Betegnelse Frekvensområde (kHz)
LW Langbølgen 153 – 279
MW Mellombølgen 531 – 1620
SW Kortbølgen 2310 – 25 820

Virkelig stor rekkevidde får man best i kortbølgebåndet. Det kommer av at disse radiobølgene kan reflekteres i ionosfæren i det såkalte E-laget (også kalt Kennelly–Heaviside-laget).

Frekvensområde for radar

Inndeling av frekvensområdet for radar er spesifisert av IEEE. Frekvensbåndene er her smalere, og betegnelsene blir mye brukt også i sammenheng med radiokommunikasjon.

Bånd Frekvensområde (GHz)
L 1 – 2
S 2 – 4
C 4 – 8
X 8 – 12
Ku 12 – 18
K 18 – 27
Ka 27 – 40
V 40 – 75
W 75 – 110

Historie

Den matematiske teori for utstrålingsprosessen ble utviklet av James Clerk Maxwell cirka 1864, og i 1887 beregnet Heinrich Hertz utstrålingen fra en antenne og viste at den virkelig eksisterte. Den praktiske utnyttelsen begynte først med Guglielmo Marconis forsøk i 1897.

Det var de meget lange radiobølgene som først ble tatt i bruk. Med økning av behovene for båndbredde har det vært nødvendig å ta stadig høyere frekvensbånd i bruk. Det første automatiske mobilsystemet, NMT, opererte først i 450 MHz-båndet. Senere ble det nødvendig også å ta 900 MHz-båndet i bruk, og for GSM benyttes også frekvensbånd i området 1800 MHz. I dette området blir bølgeutbredelsen mer og mer begrenset til fri sikt ettersom frekvensene øker, og det kreves flere basestasjoner for å dekke et geografisk område.

For systemer bygd for nødkommunikasjon, hvor det også er viktig å dekke områder utenfor allfarvei, ønsker man å bruke lavest mulige frekvenser.

Ved bruk av frekvenser over cirka 1000 MHz er systemene som regel basert på kommunikasjon ved fri sikt. Når frekvensene øker til over 10 000 MHz (10 GHz), begynner atmosfæriske forhold å gjøre seg stadig mer gjeldende, og systemene begynner å bli sårbare for signalsvekking på grunn av nedbør. Frekvenser over 30 GHz er best egnet til kommunikasjon over korte avstander, for eksempel til radiolinjeforbindelser innenfor en by.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg