republikanisme

Republikk, i den betydning Machiavelli bruker begrepet, står først og fremst som motstykke til fyrstedømme, altså det personlige styre til en enkeltperson.

Republikk kommer fra det latinske res publica som betyr stat eller de offentlige anliggender. Teorien om denne styreformen er ifølge Pocock påvirket av Aristoteles’ lære om «den blandete forfatning» der ulike legitime krav på å delta i politiske beslutningsprosesser får sin rettmessige plass. Disse ulike krav blir fremmet av ulike sosiale grupper som slik får en rettferdig behandling og samtidig gir sitt bidrag til samfunnet som helhet.

Machiavellis republikk er ikke et demokrati i vår betydning av ordet. Den har likevel en relativ høy grad av deltakelse i den politiske beslutningsprosessen. Bare da er individene frie fra undertrykkelse. Politiske fellesskap bør derfor normalt være selvstyrte, framfor å være underlagt et annet kollektiv eller en monark.

Siden et individ bare kan være fritt dersom det tilhører et selvstyrt politisk fellesskap, må individets frihet og friheten til et politisk fellesskap, en nasjons frihet, ses som to sider av samme sak.

I forholdet mellom stat og borger bør det finnes etablerte lover som begrenser hva staten kan foreta seg overfor borgerne, og mer allment stående institusjoner som gjør staten til en rettsstat.

Quentin Skinner gir republikanismen et noe annet grunnlag ved å knytte denne strømningen til et bestemt frihetsbegrep. Det er dette begrepet som har skapt mye av den nåværende interessen for republikanismen.

Skinner finner dette frihetsbegrepet i romerretten, i skillet mellom å være slave og å være fri. Ut fra denne definisjonen er kjennetegnet på å være fri å ikke kunne utsettes for en fyrstes, eller annen maktgruppes, vilkårlige og personlige maktutøvelse. Legitim makt er knyttet til lover og vedtak som er konstitusjonelt forankret.

Et sentralt punkt i den moderne republikanismen til Skinner og Pettit er deres felles forståelse av frihetsbegrepet. Mens Isaiah Berlin i et berømt essay skilte mellom to ulike begrep om frihet – positiv og negativ frihet – mener Skinner og Pettit at den republikanske tradisjonen rommer et tredje frihetsbegrep.

Skinner insisterer på at dette frihetsbegrepet ikke kan reduseres til noen av de Berlin har utviklet, og derfor ikke er en form for det vanlige, negative frihetsbegrep i liberalismen.

Negativ frihet betyr for Berlin frihet fra hindringer for handling, positiv frihet å virkeliggjøre en sine grunnleggende oppfatninger av hvordan man vil leve sitt liv, forme sin egen eksistens, positiv frihet kan altså forståes som en form for selvrealisering. Det er noe man gjør, ikke bare noe man har. Det er denne todelingen Skinner ikke anser som dekkende for den faktiske debatt i vår idehistorie om det politiske frihetsbegrepet.

• Quentin Skinner
• politisk filosofi

• Lovett, Frank: "Republicanism", oppslagsord i Stanford Encyclopedia of Philosophy.
• Pettit, Philip. Republicanism – A Theory of Freedom and Government. Oxford: Oxford University Press, 1997.
• Pettit, Philip. On the People's Terms: A Republican Theory and Model of Democracy. Cambridge: Cambridge University Press, 2013.
• Skinner, Quentin. Vilkårlig makt – Essays om politisk frihet. Oslo: Res Publica, 2009.
• Skinner, Quentin. Staten og friheten. Oslo: Res Publica, 2011.