Sønnafjells var i tidligere tider fellesnavn for den søndre og østre delen av Norge, i administrativ sammenheng kjent fra middelalderens lensinndeling, senere fra amtsinndelingen slik den var i enevoldstiden (1661–1814). Sønnafjells ble brukt om landet sør for Dovre og øst for Langfjella, det vil si Østlandet og Agder, i motsetning til nordafjells som utgjorde resten av landet.
Grensen mellom det sønnafjelske og nordafjelske Norge var lengst i sør noe uklar. Omkring 1500 nevnes således ofte Lindesnes som grensen mot det nordafjelske. Med amtsinndelingen i enevoldstiden (gitt i et kongelig reskript fra 1671) ble avgrensningen klarere formalisert, og Åna-Sira mer konsekvent brukt om det sønnafjelskes vestgrense.
Fra slutten av 1700-tallet mistet begrepet det sønnafjelske på samme måten som det nordafjelske mye av sin betydning i forvaltningsmessig og annen sammenheng, og et nytt begrep, det østafjelske, begynte å vinne terreng. Dette omfattet Østlandet, men inkluderte ikke Agder. Agder ble fra denne tiden ofte inkludert i det vestafjelske, et begrep som fra samme tid kom i bruk som betegnelsen på en egen landsdel, men som tidligere ble betraktet som en del av det nordafjelske.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.