sigarett

Sigarett er et tobakksprodukt som består av finskåret tobakk, omsluttet av et tynt spesialpapir. Ca. 90% av verdens tobakksproduksjon ble i 2017 konsumert som sigaretter. Det resterende brukes til produksjon av sigarer/sigarillos (3%), forbrenningsfrie tobakksprodukter som skrå og snus (4%) og til utvinning av nikotin til bruk i e-sigaretter (1,5%) og nikotinholdige legemidler (0.5%).

Det er to hovedtyper sigaretter; fabrikkframstilte og selvrullede. I Norge var selvrullede sigaretter (rullings) det mest solgte tobakksprodukt i perioden 1960-1995. Beskatningen av rulletobakk var i denne perioden lavere enn avgiftene på fabrikkframstilte sigaretter, og ‘rullings’ var derfor billigere. I toppåret 1975 hadde ‘rullings’ en markedsandel på 60%, og det ble solgt 4 500 tonn tobakk til selvrulling. De siste tiårene har omsetningen av rulletobakk vært sterkt fallende. I 2017 var markedsandelen kun 15%, og volumet av rulletobakk som ble solgt fra norske tobakksforhandlere hadde falt til 500 tonn.

Den første sigarettmaskin ble tatt i bruk i 1906 i Norge, og den påfølgende masseproduksjonen av fabrikkframstilte sigaretter førte etter hvert til avsettingsproblemer. For å stimulere etterspørselen startet tobakksindustrien opp med omfattende reklamekampanjer. Med unntak av årene under andre verdenskrig (1940–1945) økte salget av fabrikkframstilte sigaretter helt fram til 1992. Fra 1975 ble imidlertid all tobakksreklame forbudt og myndighetene startet opp med informasjonskampanjer om sigarettenes helserisiko. Dette bidro til å dempe salgsveksten av sigaretter, og fra 1992 begynte en langvarig reduksjon i forbruket. Nedgangshastigheten har vært særlig sterk i perioden 2004–2017. Mens det ble solgt over 3000 tonn fabrikkframstilte sigaretter i 1992, var dette redusert til 1500 tonn i 2017.

Omfattende rapporter fra den engelske Royal College of Physicians (1962) og den amerikanske helsedirektøren (1964) dokumenterte at sigarettrøyking kunne medføre alvorlige helseskader. Tobakksindustrien begynte fra 1965 å lansere fabrikkframstilte sigaretter med filtre som et skadereduserende alternativ til de filterløse sigarettene (plain-sigaretter). Filteret kunne være laget av kreppapir, cellulose, kork, kull eller acetat. Noen sigaretter hadde også asbest i filteret. Markedsandelen for filtersigaretter i Norge var i 1965 kun 20%. Ti år seinere var andelen økt til 60% og fra 1995 ble praktisk talt alle fabrikkframstilte sigaretter solgt med filter.

Utover 1980-årene lanserte tobakksindustrien sigaretter med lavere innhold av tjære og nikotin. I likhet med filtersigarettene, ble også lavtjære sigarettene påstått å være skadereduserende. Epidemiologiske undersøkelser kunne først flere tiår seinere vise at forbruket av disse sigarettene ikke medførte noen helsegevinster i forhold til ordinære sigaretter. Reduksjon i nikotininnhold førte til kompensatorisk røykemønster med forbruk av flere sigaretter og dypere drag.

Det er svært stor forskjell i skadegrad mellom sigaretter og forbrenningsfrie tobakks-/nikotinprodukter. Det er under forbrenningsfasen at de fleste og farligste giftstoffene oppstår. Av de cirka 4 000 kjemiske forbindelsene som oppstår når tobakk forbrenner, er cirka 70 kreftfremkallende. Sigarettrøyking er satt i sammenheng med cirka 50 følgeskader, hvorav 20 er dødelige. Det er beregnet at cirka 6000 årlige dødsfall kan settes i sammenheng med sigarettrøyking i Norge. På verdensbasis er sigarettrøyking årsak til cirka seks millioner dødsfall per år.