Slektskap mellom mennesker kan ha to betydninger:
- Biologisk slektskap bestemmes av biologisk arv, altså overføringen av arvestoffet DNA fra generasjon til generasjon gjennom eggceller og sædceller.
- Sosialt slektskap bestemmes derimot av sosiale relasjoner – de grunnleggende er forholdene mellom foreldre og barn, mellom søsken og mellom ektefeller (eller personer i tilsvarende anerkjente parforhold). Her vil ulike samfunn regne slektskap på forskjellige måter. Et av mange eksempler på at sosialt slektskap ikke nødvendigvis henger sammen med biologisk slektskap, er adopsjon.
Begrepet slektskap brukes også om biologisk slektskap mellom andre typer levende organismer. Dessuten kan man snakke om slektskap mellom kulturelle tradisjoner, språk og lignende.
Kommentarer (4)
skrev Benedicte Paus
Hei, det er selvfølgelig riktig å skille mellom biologisk og sosialt slektskap. Det er blant annet avgjørende for hva man kan arve.
Men ektefeller eller partnere er ikke i slekt, verken biologisk eller sosialt! De er derimot i samme familie. En ektefelle eller samboer er et familiemedlem, som må skilles fra slektning. Ber om at det rettes.
svarte Jon Schackt
Forskjellig fra biologisk slektskap består sosialt slektskap av to komponenter: konsangvint slektskap og affinalt slektskap. Affinale slektninger (engelsk, "affinal kin") omtales i norsk dagligtale som "inngiftet slekt"). De kan omfatte ektemaker, svigerforeldre, svogere, svigerinner, inngiftete tanter og onkler osv. Alle disse hører til en persons sosiale slektskapsnettverk. Den affinale par-relasjonen oppstår ikke gjennom samboerskap (eller formelt inngått ekteskap) som sådan, men gjennom sosialt anerkjent foreldreskap til felles barn. Sosialt anerkjente foreldre blir hverandres affinale slektninger gjennom forholdet til felles barn - også uten at de nødvendigvis lever sammen som familie. Jeg skriver mer utførlig om disse tingene i boka "Slektskap, familie og kjønn: Antropologiske perspektiver" (Cappelen Damm Akademisk, 2017). Se særlig sidene 22-24. Mvh Jon Schackt.
svarte Benedicte Paus
Hei, jeg ser nå at noe av grunnen til uenigheten er at du oversetter det engelske ordet "kin" med "slekt". Kin har imidlertid en litt annen og videre betydning. Blant annet betyr uttrykket "next of kin" nærmeste pårørende - og er ikke begrenset til slektning, verken biologisk eller sosial. Det er logisk at sosial slektning brukes om en konstellasjon mellom mennesker som vanligvis er biologisk, for eksempel adoptivforeldre eller (ste)-søsken. Derimot vil mannen som er gift med en tante i de fleste tilfeller ikke være en biologisk slektning, og det virker derfor merkelig å bruke uttrykket sosial slektning om ham. Jeg ville også betakke meg for å bli kalt en sosial slektning av min mann. Problemet med din definisjon av begrepet sosial slekt, er at det blir grenseløst og kan bedre erstattes med alt fra pårørende til venn. En kan da lure på hvorfor ordet "slektning" i det hele tatt skal med i uttrykket. Familie er flott og dekkende.
svarte Jon Schackt
Hei! Nei, jeg tror at vårt problem her er at vi har å gjøre med med to helt ulike faglige kulturer eller tradisjoner, der det samme ordet ("slektskap") brukes om to egentlig separate kunnskapsfelter som i beste fall bare er litt overlappende. For biologer/medisinere (som jeg kanskje tror du er?) dreier "slektskap" seg nok primært om biologi og genetikk og man forstår "sosialt slektskap" kun som noen velvillige fotnoter om adoptiv-, foster-, steforhold og den slags. Antropologer derimot definerer det de studerer som "slektskap" som et system av sosiale relasjoner, der affinale relasjoner (særlig ekteskap) inngår som svært sentrale elementer. Dette tas faktisk med i alle antropologiske definisjoner av hva "slektskap" er, som jeg er kjent med (på tvers av mange ellers ulike faglige "skoler"). Antropologer vet selvsagt at biologisk slektskap også eksisterer som fagfelt, men tenker at dette bare har noe, lite eller ingenting å gjøre med hva antropologisk slektskap dreier seg om (her vil de de ulike "skolene" velge ulike kvalifiseringer). Jeg vet at dette kan høres ubegripelig ut for biologer/medisinere og dessuten for mange blant "folk flest" - inklusive studenter. Det var faktisk det som ledet meg til å skrive ei bok om temaet på norsk. Da jeg fikk til oppgave å skrive om "slektskap" for SNL, løste jeg oppgaven med å skrive en kort rammeartikkel (herværende) som introduksjon til to helt separate artikler ("slektskap - biologi") og ("slektskap - samfunnsvitenskap"). Hvis du tar en titt på sistnevnte, vil du se at den ikke - eller bare perifert har noe med biologi å gjøre. Det ironiske her er at jeg også endte opp med å skrive den knappere artikkelen "slektskap - biologi". Men her vil jeg tro at en person med biologisk skolering sikkert kunne ha skrevet en bedre og fyldigere artikkel. Så ta gjerne kontakt med den aktuelle redaktøren og fagansvarlig, hvis du føler deg kallet.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.