En stattholder var en embetsmann som på vegne av en hersker styrte en provins eller et landområde (ofte kalt lydrike) som var underlagt denne i utgangspunktet fremmede makten. Stattholderen var herskerens stedfortreder, noe som innebar at stattholderen var en utsending med embetsfullmakt direkte fra herskeren.
Faktaboks
- Etymologi
- fra middelnedertysk statholder ‘stedfortreder’
- Også kjent som
-
statholder, stadtholder, statthaldar
Begrepet stattholder ble brukt om denne embetsfunksjonen i tysk- og skandinavisktalende områder. I disse områdene har dermed også uttrykket blitt anvendt om tilsvarende provinsbestyrere (guvernører) i eldre tider, som i Romerriket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.