thoriumreaktor

En akseleratordrevet reaktor fungerer ved å forsterke tilført energi. I motsetning til konvensjonelt reaktorbrensel, som uran-235, ²³⁵U, er ikke thorium fissilt. Det betyr at det trengs en ytre energikilde for at det skal oppstå en fisjon. Kjernereaksjonen blir drevet av en partikkelakselerator som omvandler thorium-232, ²³²Th, til uran-233, ²³³U. Akseleratoren skyter ut en partikkelstråle som spalter det produserte uranet. Hvis man slår av denne strålen, stopper prosessen opp.

Selve reaktoren er underkritisk, det vil si at det under drift ikke frigjøres nok nøytroner til at anrikings- og fisjonsprosessene kan holdes i gang uten ekstern tilførsel. Akseleratoren, som tilfører energi utenfra, kan stanses opp, og thoriumreaktoren er derved langt mindre utsatt for å «løpe løpsk» enn det en konvensjonell reaktor er.

Reaktoren er også konstruert slik at forsøk på sabotasje eller for hard drift vil medføre at det smeltede blyet rundt reaktoren vil renne inn i de sentrale delene, stanse reaksjonene og kapsle reaktoren inn i en størknet blysarkofag.

Ifølge Nuclear Energy Agency hadde Norge i 2014 thoriumressurser på ca. 87 000 tonn, noe som tilsvarer en 12. plass i verden.

Vanlige kjernekraftverk bruker uran-235 som brensel. Dette er et sjeldent stoff, og spaltningsproduktene gir atomavfall (blant annet plutonium) som er radioaktivt i mange tusen år.

Thoriumreaktoren kan bruke plutonium og andre farlige spaltningsprodukter som brensel, og bryte dem ned til mindre farlige stoffer som er radioaktive i langt kortere tid.

Thorium og uran-233 er, i motsetning til uran-235, lite egnet til produksjon av kjernevåpen. Omfattende utbygning av thoriumkraftverk vil likevel kunne by på utfordringer med tanke på ikke-spredningsavtalen, ettersom anrikingsanlegget, som er en nødvendig del av kraftverket, vil kunne brukes til å produsere våpenmateriale ved bruk av annet råstoff (uran-238).

Thorium kan også brukes som brennstoff i konvensjonelle reaktorer, men ingen slike reaktorer er kommet i kommersiell drift ennå. Forsøk er gjennomført i USA og Tyskland, og aktiv forskning pågår i India.

Den akseleratorbaserte thoriumreaktorenen ble første gang foreslått av Carlo Rubbia, som fikk Nobelprisen i fysikk i 1984 og var direktør ved CERN frem til 1993.

I Norge har det tidligere vært mye diskusjon omkring eventuell utvikling av en thoriumreaktor. Det blir blant annet hevdet at teknologien blir for kostbar å utvikle, at det vil ta for lang tid å utvikle en prototyp, og at det er fortsatt mange problemer som må løses før en prototyp kan stå ferdig.

Thoriumutvalget la fram sin innstilling i februar 2008. Utvalget anbefaler at Norge bør videreføre forskning på relevant teknologi, samt slutte seg til felleseuropeiske prosjekter for utvikling av akseleratorbasert reaktorteknologi.

• kjernereaktor
• thorium

• Rapport fra OECD/Nuclear Energy Agency om akseleratorbaserte kjernekraftverk
• Thoriumutvalgets rapport