Tilknytning er utvikling av sterke, følelsesmessige bånd mellom barn og omsorgsgiver som finner sted i løpet av barnets første leveår. Alderen for tilknytningsatferd med positiv seleksjon varierer fra 3½ til 15 måneder og utvikler seg videre gjennom flere faser. En trygg tilknytning antas å ha betydning for forholdet til andre mennesker (venner, partnere) senere i livet.
Tilknytning er særlig blitt studert av den britiske psykologen John Bowlby, som særlig samarbeidet med Mary Ainsworth. Han beskriver, ut fra etologisk utviklingsteori, gråt, klenging, frykt for fremmede og trygghetssøking som deler av et større biologisk betinget system, som bidrar til å opprettholde nærhet mellom foreldre og barn og sikrer omsorg og beskyttelse.
Tilknytningsatferd blir aktivert når barn befinner seg i kortere eller lengre avstand fra tilknytningspersonen og opplever emosjonell opphisselse, som smerte, frykt, stress, usikkerhet eller engstelse. Donald Woods Winnicott beskrev hvordan tilknytningsfigurer fungerer som en «trygg base» for barnets utforsking av sin omverden. De nære omsorgspersonene er de første tilknytningsfigurene, men barn knytter seg tidlig til flere personer som de kan søke til når de opplever en situasjon som uoversiktlig eller utrygg, for eksempel i barnehagen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.