Transportbestilleren har tradisjonelt mest fokus på tilvirkning av varene, mens transportoppdraget ofte overlates til en tredjepart, som kan være en transportør eller speditør.
Dersom det oppdages at varene er skadet ved levering må transportør og/eller speditør bevise at skaden ikke skyldes denne dersom hen vil unngå ansvar for skaden. Feil fra vareeier vil føre til at transportør fraskriver seg ansvar. Det kan være feil på emballering, merking og så videre slik at skade oppstår. Ved for eksempel transport av farlig gods er det strenge krav til merking og informasjon fra avsender til transportør. Emballering må også være slik at den tåler normal håndtering.
Transportdokumentet (fraktbrevet) viser fraktavtalens innhold mellom selger/kjøper og transportør. Transportdokumentet er en kvittering som viser hvor mange kolli er blitt lastet opp og hvor mange kolli som er mottatt av kjøper samt om det er skader på godset ved lasting eller lossing. Skader noteres på transportdokumentet. Dokumentene utstedes av transportør eller speditør.
Det føres tilsyn med aktørene i godstransport for å sikre at næringen følger lover og regler. Arbeidstilsynet, Statens vegvesen, Politidirektoratet, Tolletaten, Skatteetaten, Mattilsynet med flere har ansvar for tilsyn på egne fagområder.
Bestilleren kan undersøke om transportselskapet er registrert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret og løyveregisteret. Registrering i disse registrene sier noe om selskapets seriøsitet. Transportbestiller må i sin kravspesifikasjon opplyse om det kreves spesielle tillatelser, dispensasjoner, forsikringer, HMS-tiltak eller sertifiseringer. Dersom det er mangler ved leveransen eller utstyr og kompetanse til sjåføren risikerer man at mottaker nekter å ta i mot godset.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.