trykksakproduksjon

Formfremstillingen for moderne offsettrykking omfatter tekstbearbeiding (generering/setting, typografering og konvertering av tekst), repro (overføring av bilder og andre originaler til film), sideombrekking (inndeling av stoffet i standard sider), og repromontasje (sammenmontering av filmsidene til hele trykkformer samt overføring til trykkplate).

Samtlige prosesser foregår i dag digitalt; programvare brukes til tekstbearbeiding, bildebehandling og ombrekking i sider direkte på grafiske skjermer, ofte automatisk. Stadig større deler av førtrykks-prosessen blir digitalisert.

Trykksakproduksjon omfatter flere alternative trykkmetoder, blant annet offset, digitalt trykk, boktrykk, silketrykk (serigrafi), dyptrykk og fleksografi.

I Norge er offset den mest benyttede metoden i dag. Aviser, tidsskrifter og brosjyrer i større opplag blir som regel trykt i offsetrotasjon direkte fra rull, og også en del bøker trykkes i rotasjon. Ellers er arkoffsetmaskiner med 1, 2, eller 4 trykkverk brukt for trykksaker i mindre og mellomstore opplag.

Dyptrykk egner seg hovedsakelig til store opplag og brukes til en viss grad innenfor ukepressen.

Digitalt trykk er den nyeste trykkmetoden som blir mer og mer benyttet, fordi den er tidsbesparende og rimelig, særlig til mindre og mellomstore opplag.

Både trykkprosessen og ferdiggjøringen blir i dag i stadig høyere grad datastyrt. Datamaskiner overvåker at fargeskikt og pasning er riktig og gjør automatisk nødvendige justeringer.

Digitaliseringen av førtrykk og prosesstyringen på trykksiden gjør det nå mulig med avansert produksjons-styring og kvalitetssikring av hele fremstillingsprosessen.