Alle artene har hovedsakelig tilhold i skogsområder. Selv om vokseternes størrelse og farger ikke vekker oppsikt, så er de ganske nysgjerrige og lager mye lyd, og trekkes lett mot områder der det finnes mennesker.
Vokseterne, i alle fall de artene hvor økologien er godt nok kjent, legger egg i andre fuglers reir slik som vår gjøk. De større artene lever av bikaker og bilarver, de mindre mest av insekter. Disse to egenskapene er bakgrunnen for at voksetere også kalles honninggjøker.
Honninglosen, Indicator indicator, er en art innen familien voksetere som er vidt utbredt i tropisk Afrika. Den lever blant annet av honning, men er ikke i stand til å trenge inn i bienes bolig på egen hånd. Fuglene oppsøker derfor landsbyer, gir seg til kjenne og leder så menneskene til bienes bolig, som kan ligge flere kilometer unna. Menneskene åpner bieboligen og forsyner seg av honningen, men lar alltid honning, egg, larver og voks ligge igjen til fuglen. På samme vis er det observert at fuglen leder honninggrevlinger til bikuber. Dette er et sjeldent godt eksempel på avansert samarbeid mellom to arter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.