EinarsdottirThorgerdur Einarsdottir er sosiolog og universitetslektor i genusstudier ved Islands universitet. De siste årene har hun forsket på konstellasjoner i det islandske genussystemet, samt relasjonen mellom begrepene feminisme og likestilling i den islandske likestillingsdiskursen. TörnqvistMaria Törnqvist arbeider med sin doktorgrad i sosiologi, "Könspolitikens gränser", ved Stockholms universitet. Hun er også aktuell med boken "Feministisk teori i rörliga bilder" (2005), som hun har skrevet sammen med statsviteren Katharina Tollin. LindiGudrun Eriksen Lindi er cand.mag. i samfunnsvitenskap og samisk språk/kultur. jobber med oversetting og prosjektarbeid. Hun har vært aktiv i samisk kvinnebevegelse siden 1987, er styremedlem i SNF-Sámi NissonForum/Samisk KvinneForum og redaktør i det samisk-/norskspråklige tidsskriftet Gába. NIKK - 10 årEinarsdottir, Törnqvist og Lindi deltok under seminaret om kjønn og politikk som markerte Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK) sitt 10-års jubileum, 9.september 2005. Likestilte demokratier?Ann-Dorte Christensen har skrevet kapitlet: ”Kvinder i de politiske partier” i boka ”Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden”. Boka er redigert av Christina Bergqvist med flere, og er utgitt av Universitetsforlaget i samarbeid med Nordisk Ministerråd (1999). |
Feature:
Kvotert eller listetI Sverige stiller Feministisk Initiativ opp foran neste års riksdagsvalg. På Island har de hatt rene kvinnelister. Thorgerdur Einarsdottir mener dette bidrar til at andre valglister også blir mer kjønnsbalanserte. Eller kanskje holder det å true med kvinne- eller feministlister? Thorgerdur Einarsdottir. (foto:Beret Bråten) Thorgerdur Einarsdottir er sosiolog og universitetslektor ved Islands universitet i Reykjavik. Hun påpeker at kvinnerepresentasjonen i islandske folkevalgte organer stiger når kvinnelister med en klar feministisk eller kvinnepolitisk agenda, stiller til valg. 1908 – første listeIsland har lang erfaring med å separate kvinnelister. – Den islandske Kvinnesaksforeningen stilte egen liste ved kommunevalget i Reykjavik i 1908, året etter at kvinner fikk stemmerett ved lokalvalg, forteller Einarsdottir. Disse kvinnene hadde i flere måneder gjort forsøk på å få til samarbeide med menn. – Men de oppdaget at mennene kun var interessert i kvinnenes stemmer, ikke i kvinner på valglistene. Derfor stilte kvinnene egen liste med fire kandidater. De ble alle valgt inn i kommunestyret, og hadde de vært flere enn fire, ville flere blitt valgt, sier Einarsdottir. På samme måte ble den første kvinnen valgt inn i det islandske parlamentet, Alltinget, etter å ha stått på en kvinneliste i 1922. Men så var det også slutt. Kvinnelistene ble lagt ned. – Historikere har forklart dette med at de politiske partiene ble dannet, og de politiske skillelinjene endret, sier universitetslektoren. Resultat: Kvinnerepresentasjonen endret seg knapt på flere tiår. Fra kvinneliste til sosialdemokratisk allianse– Ingenting skjedde før kvinnelistene stilte opp igjen på 1980-og 90-tallet både lokalt og nasjonalt, sier Einarsdottir. Da økte igjen kvinnerepresentasjonen. Så falt den på nytt i 2003. Da var det gått noen år siden kvinnelisten gikk sammen med sosialdemokratene og dannet en sosialdemokratisk allianse. Einarsdottir mener kvinnelistenes effekt har sammenheng med at kvinner i stor grad er i politikken på partienes premisser. Noe handlingsrom har kvinnene i partiene. Noen endringer skaper de. – Men når de nordiske kvinnene har betonet velferdssystemer og det kollektive ansvaret for omsorg- og likestillingsspørsmål, så skyldes dette mer partienes programmer og ideologi – og kvinnens partitilhørighet, enn det skyldes deres kjønn, påpeker hun. Og når den islandske likestillingsutviklingen har gått sakte, mener Einarsdottir dette har sammenheng med at Island ikke har samme tradisjon for en sosialdemokratisk og kollektivistisk politikk, som sine nordiske naboer. I kraft av meg– Island har tvert imot hatt et utpreget individualistisk klima, med en ganske høyreorientert eller konservativ profil. Noe vi ser like mye hos de kvinnelige som hos de mannlige politikerne, sier hun, og fortsetter: – Det er blitt en sjargong blant kvinnelige topp-politikere og næringslivsledere å fornekte betydningen av kjønn. "Jeg har ikke fått framgang på grunn av mitt kjønn, men på grunn av det jeg har utrettet", sier de for eksempel. Slik fremmer de ikke kvinners interesser. I stedet legger de lokk på dem, sier Einarsdottir. Dette har fått henne til å undres på om kravet om kjønnsbalanse er nok. – Kanskje holder det ikke å kreve halvparten kvinner på partienes valglister, kanskje må det halvparten feminister til for at endring skal skje og kjønnsmaktordningen brytes, påpeker Einarsdottir. Samtidig er hun opptatt av at politikere har handlingsrom innad i partiene, et rom som skapes i relasjonen mellom den enkelte politiker og hans eller hennes velgere. I en slik sammenheng er hun opptatt av at både kvinnebevegelsen og den feministiske forskningen har et ansvar for å legge premisser og øve påtrykk i forhold til enkeltpolitikere og partier.
|
Relevant tema5 siste sakerDialog som endrer livEt dialogmøte mellom en ungdom og familien kan hindre kontroll og giftepress. Men det er viktig at den som tilrettelegger møtet har god kulturforståelse. (07.03.2012) Les merMenn må beundres – kvinner beskyttesMenns skrøpelige ego må respekteres, og kvinners behov for å elskes og beskyttes må ivaretas. Derfor blir det feil å tukle med en ekteskapsordning som har fungert i årtusener. Det hevder den konservative evangeliske familieeksperten James Dobson, en mann som har hatt stor påvirkningskraft på ytterste høyre fløy i USA. (02.03.2012) Les merMalaysias kvinner forlater fabrikkeneHvorfor velger så mange kvinnelige arbeidere i Malaysia å forlate fabrikkene for i stedet å jobbe i den usynlige, uformelle økonomien? (28.02.2012) Les merBlikk for kjønn når krisen rammerKvinner og menn, gutter og jenter kan ha ulike behov og ulike ressurser i en krisesituasjon. Men hvor lett er det å huske på dette for en nødhjelpsarbeider som er omgitt av mennesker i krise? (22.02.2012) Les merRegelfølger, idealist eller realist?Hva gjør en sosialarbeider når mannen i huset fører ordet på vegne av kvinnen som trenger hjelp? Når han kanskje ikke en gang får møte klienten, fordi ektemannen kommer i stedet? (16.02.2012) Les mer |
Publisert: 21.09.2005 |