På Helgøya i Ringsaker børstes det støv av eldgammel kunnskap.
– Nå fyller vi kalkovnen med kalkstein, som vi skal brenne, sier murer Tore Granmo og demonstrerer.
Og det er ikke hvilken som helst ovn. Den er over 2 meter høy og 2,5 meter bred. Det gjør ovnen på Helgøya til Nordens største som er i bruk.
– En så stor kalkovn har vi ikke hatt i Norge på over 100 år. Det er en kunnskap som har gått tapt. Nå har vi bygget en ny, for å gjenoppdage denne kunnskapen.
I kalkovnen produseres kalkmørtel, som skal redde middelalderkirker fra å forfalle.
Alle murbygg fra rundt 1900-tallet er bygd med lokalbrent kalk.
– Et slikt produkt har vi ikke på markedet lenger, så det må man lage selv, forklarer han.
Verdifull kunnskap
I Norge har vi 163 middelalderkirker.
– Grunnen til at disse kirkene består, er at de har blitt satt i stand kontinuerlig.
Det sier seniorrådgiver i Riksantikvaren, Inger-Marie Aicher Olsrud.
Hun forteller at man i nyere tid ofte har brukt sement i restaurering av middelalderkirker, men at det har uheldige virkninger.
– Problemet med en sement-pusset kirke, er at man ikke ser forfallet tydelig, mens med en kalk-pusset kirke kan man se forfallet med en gang gjennom sprekker i fasaden. Og det er avgjørende for at det ikke skal forfalle ytterligere.
Olsrud er svært begeistret over at det tas i bruk gamle metoder i restaurering av historiske bygg.
– Kunnskap om produksjon av kalk på «gamlemåten» er svært verdifull kunnskap.
Avgjørende for fremtidig bevaring
I Ringsaker står en av landets største og mest autentiske middelalderkirker.
Kirkeverge Kai Ove Berg mener den gjenoppdagede kunnskapen vil være svært nyttig for fremtiden.
Han tror kompetansen er avgjørende for at middelalderkirkene skal bli ivaretatt.
– For oss er det utrolig viktig å ta vare på disse praktfulle byggene. Vi ønsker å bevare byggene for å bruke dem. Om vi skal vi gjøre det på en skikkelig måte, må vi respektere kompetansen som er blitt brukt tidligere.
Allerede i bruk på to kirker
På Gran finnes det tre middelalderkirker, og det er nettopp der kalkmørtelen til Tore Granmo skal brukes først.
Mureren forteller at det store målet er å kunne bruke kalkmørtelen til restaurering av gamle steinbygninger over hele landet.
Han synes det er meningsfullt å bidra til at historiske bygninger får tilbake sin fortidsprakt.
– Jeg føler jeg er en del av historien når jeg får mulighet til å ta vare på kulturarven innen stein og kalkmørtel, og på den måten bringe det videre til nye generasjoner.