Utdrag fra foredraget:
På 1. april er det gammel skikk å lure noen, det vil kaller for aprilsnarr. Narreriene er litt forskjellige, men fra gammelt av var det ofte et poeng at man klarte å lure noen til å gå over én, eller helst flere dørstokker. Så kunne man si frem et vers eller en regle til den som lot seg lure. Dette er en dag som særlig er elsket av barn, fordi da er det fritt fram for å narre. Ofte roper barna når de har klart å lure noen:
Aprilsnarr i gamle da'r
For den som ingen tanker har.
Alvor eller spøk?
Men også voksne narrer andre, så godt de kan. Mange forteller derfor at de har lurt andre, eller selv er blitt lurt til å løpe ut av huset for å se på et eller annet merkelig, slik som rare dyr i hagen, helikopter på gårdstunet, eller hva man nå finner på. Forutsetningen for en vellykket aprilspøk er ikke bare at spøkefuglen har en god idé; også offeret for morsomhetene må være villig til å følge spillets regler og akseptere normbrudd på god takt og tone på 1. april for at narreriene skal bli god humor.
En eldre dame forteller for eksempel at hun en gang på denne datoen skrev en melding for en av døtrene sine om at hun måtte få fri fra skolen noen timer, fordi hun skulle hjelpe moren med å bake boller. Men læreren tok det surt og helt på alvor og da torde ikke datteren si at det var aprilsnarr.
Avistradisjon
Det er fast tradisjon i Norge at massemediene narrer folk med fantasifulle reportasjer denne dagen. Avisene har hatt mange vellykte oppslag gjennom årene: de har lurt folk til å gå på Vinmonopolet med melkespann, i den tro at det var billigsalg på vin. En historie går tilbake til 30-årene, da Kristiansand hadde en journalist som narret en hel landsdel.
Avisen hans kunne fortelle at et skip var kommet inn til Kristiansand med et eksemplar av øglen "Narrosaurus", som man trodde var utdødd for millioner av år siden. Man den var altså blitt fanget og var nå på vei til Hagenbeck dyrehage i Hamburg. De som måtte ønske å se den, burde ta med noen lett bedervete blomkål, for det var dens livrett.
Resultatet av meldingen var at de fleste skoler mellom Flekkefjord og Grimstad fikk fri for å reise til Kristiansand. Før journalisten gikk i dekning, fikk han se en samlet kokkeskole marsjere forbi redaksjonen, og foran toget gikk kokkelæreren med ei balje blomkål.
Også fjernsynet har tatt opp tradisjonen med å narre april. For mange år siden informerte NRK om et middel man kunne smøre på skjermen slik at sort - hvitt fjernsynet fikk farger. Men også i dag forsøker fjernsynet å lure folk. Fra fjernsynsprogrammet Big Brothers fan-side i 2003 fortelles det at deltagerne ble lurt opptil flere ganger i løpet av første april og de ennå dagen etterpå var bitre på grunn av noen av narrestrekene Big Brother utsatte dem for. Deltagerne prøvde også å lure hverandre, blant annet med at det hadde vært inntrengere i hagen og at det var blod på gjerdet..
Første april år 2000 trodde trette trøndere knapt sine egne øyne da de leste i Adresseavisen om den dramatiske nødlandingen av et Aeroflot-lastefly på motorveien ved Malvik. Ifølge avisa kjørte flyet seg inn i en svaneflokk like etter avgang fra Trondheim. Lasten bestående av 40 tonn laks skulle selvsagt deles ut gratis til de som ville komme og hente fisken selv.
Samme år ertet nok flere aviser på seg mange lesere med sine påfunn. Aftenposten lovet flere fridager med dekning i et påstått EU-forslag om å samordne de europeiske fri- og helligdagene. Nationen forkynte at bøndene selv skulle bidra til opprettelsen av et eget ulvefond. Fondet skulle ifølge avisa sikre en vekstkraftig ulvebestand. Også Dagsrevyen var med på moroa og meldte at alle schäferhunder i Norge måtte kastreres fordi de parret seg med ulver.
Fra romerne til hele Europa
Tradisjonen med å narre april, er selvsagt ikke noe vi er alene om her i Norge. Over hele Europa og Nord-Amerika er denne dagen velkjent på grunn av narreskikkene knyttet til den, slik som i Sverige. Når noen der blir narret, roper barna:
April, April, din dumma sil
Jag kan lura dig vart jag vill.
I Tyskland er 1.ste aprilspøker og narreri populært. Skøyerne roper ”April! April” når noen blir lurt. Avisene trykker såkalte avisender, falske artikler som lurer leserne. I Storbritannia er det også vanlig å lure noen på denne dagen. Lettlurte folk blir sendt for å kjøpe skrutrekkere for venstrehendte eller stripete maling. Og mediene forteller skrøner. Narrestrekene skal imidlertid bare vare frem til klokken 12 om formiddagen, etter det tidspunktet roper man til spøkefuglen:
April Fools’ Day’s past and gone,
You’re the fool for making one.
Noen kilder mener at vår norske form for aprilnarreri stammer fra Frankrike. Her heter det å narre april at man gir noen april-fisken. På denne dagen fester franske skolebarn utklipte papirfisker på ryggen til klassekammeratene sine. Både dagen og utklippene kalles for ”Aprilfisk”.
I Norge er 1. april ikke tradisjonell merkedag, selv om den var avmerket på enkelte primstaver. Narreskikkene som ellers i Europa er knyttet til denne dagen, var i norsk tradisjon knyttet til siste april eller første mai. Den som ble narret i april ble kalt en aprilsnarr, mens den som ble narret i mai ble kalt maigås eller maikatt.
Aprilsnarr er en narreskikk som kan spores tilbake til Sør-Europa, og de fleste forskere mener narreriet har sin opprinnelse i det gamle Roma. Skikken å narre april skal egentlig være knyttet til gamle, kultiske narrefester holdt til vårens ære. Noen forskere mener imidlertid at skikken kan ha sin opprinnelse i 1582, når overgangen til den Gregorianske kalender flyttet Nyttår fra 25.de mars til 1.ste januar. De som glemte at man var gått over til en ny kalender, ble kalt for ”aprilsnarrer”.
Ritualisert humor
Mange former for humor, slik som skikken å narre april, aktualiseres bare i tilknytning til helt bestemte anledninger, hovedsakelig i forbindelse med markeringer av årets eller livets gang, de tilhører de formene for humor som vi kaller ritualisert humor. Ritualisert humor kan ta mange ulike former, slik som narring, fantestreker, maskering, utkledning og opptog. Utført innenfor faste tradisjonelle rammer, er slik ritualisert humor både ventet og akseptert. Mange regner for eksempel med å bli narret på 1. april, og de blir skuffet hvis ingen prøver å lure dem.
Ritualisert humor kan altså defineres som humoristiske handlinger utført innenfor visse tradisjonelle rammer. Gjennom kunnskap om tradisjonen og eventuell praksis, har deltagerne en felles oppfatning av rammene for handlingenes form og innhold og fremfor alt av at handlingene skal tolkes som humoristiske og ikke som erting, plaging eller trakassering.
Det hender også at nye ritualiserte humorskikker blir også introdusert fra tid til annen. For eksempel kan turister på Hurtigruta risikere å bli behørig innviet av kong Neptun når de passerer Polarsirkelen. "Dåpen" ledsages av mye moro og spetakkel, hvor de stakkars turistene får vann, såpe eller annet over seg, men også belønnes med et diplom.
Hør hele foredraget torsdag 1. april kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 3. april kl. 7.03, i P2!
Birgit Hertzberg Kaare
f. 1948, er dr. philos. og professor i folkloristikk ved Institutt for Kulturstudier ved Universitetet i Oslo. Hun har utgitt bl.a. "Hva ler vi av? Om nordmenns forhold til humor" (1997), og hun er redaktør av de nordiske humorforskernes egen hjemmeside www.kont.org/humor .