streik

Det finnes strenge lover for streik. Før man kan starte en streik, må man ha diskutert sakene som handler om jobb med de som styrer arbeidsplassen. Dette kalles forhandlinger.

Det er som oftest fagforeningene sine representanter som forhandler med arbeidsgiverne. Da diskuterer man for eksempel endringer i lønn, arbeidstid og pensjon. Hvis man ikke blir enige i forhandlingene, kan det bli streik.

Når det er streik, er noen personer streikevakt. Da har de på seg refleksvester og står utenfor arbeidsplassen. Streikevaktene passer på at alle følger reglene for streik, for eksempel at ingen som er tatt ut i streik kommer på jobb.

Når noen, eller alle, ansatte streiker kan arbeidsgivere tape penger eller få problemer med å få gjort jobben. Hvis for eksempel alle som jobber i en butikk streiker må den stenge. Når ingen kan kjøpe noe, tjener ikke butikken noe. Hvis lærerne streiker og skolen må være stengt, er det ingen elever som lærer noe.

En streik kan vare over flere dager, uker eller måneder. Hvis en streik går over lang tid og ødelegger for samfunnet, kan de som bestemmer i Norge stoppe streiken.

Når elever som går på skole streiker, kalles det skolestreik. Skoleelever har ikke den samme retten til å streike som de som har jobb. For elever som streiker gjelder som oftest reglene for fravær på skolen.

Greta Thunberg startet skolestreik for klima i 2018. Etter hvert fikk hun med seg mange barn og unge over hele verden. De som skolestreiker ønsker å påvirke politikerne til å ha en bedre politikk for klima. De samles for å demonstrere i stedet for å møte opp på skolen. Demonstrasjonene er ofte foran bygninger til landets nasjonalforsamling, som Stortinget i Oslo.

Det er noen grupper i Norge som ikke har rett til å streike. Da er det fordi de har jobber som er viktige for sikkerheten i landet. Dette gjelder for eksempel personer som jobber i militæret. Frem til 1994 kunne ikke personer som jobbet i politiet streike.

• arbeidsgiver