Storhertug
Utsjånad
![](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Grand_Dukes_of_Lithuania._%D0%92%D1%8F%D0%BB%D1%96%D0%BA%D1%96%D1%8F_%D0%BA%D0%BD%D1%8F%D0%B7%D1%96_%D0%BB%D1%96%D1%82%D0%BE%D1%9E%D1%81%D0%BA%D1%96%D1%8F.jpg/220px-Grand_Dukes_of_Lithuania._%D0%92%D1%8F%D0%BB%D1%96%D0%BA%D1%96%D1%8F_%D0%BA%D0%BD%D1%8F%D0%B7%D1%96_%D0%BB%D1%96%D1%82%D0%BE%D1%9E%D1%81%D0%BA%D1%96%D1%8F.jpg)
Storhertug (italiensk granduca, tysk Großherzog) er ein fyrstetittel som har rang mellom konger eller kurfyrster og hertugar.
Cosimo I av Medici, hertug av Firenze, var den første fyrsten som tok tittelen storhertug. Han fekk han tildelt i 1569 av pave Pius V. Før første verdskrigen var over vart denne vørdnaden innehatt av statsoverhovudet i Luxemburg (sidan 1815) og dessutan av seks tyske fyrstar, nemleg herskarane i Hessen-Darmstadt og Baden (sidan 1806), Sachsen-Weimar, Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz (sidan 1815) og dessutan Oldenburg (sidan 1829). Kongen av Preussen bar tittelen storhertug av Nedre Rhen og Posen, medan keisaren av Austerrike bar tittelen storhertug av Toscana og Krakow.