Vokativ
Vokativ (latin [casus] vocativus, 'rope på') er eit grammatisk kasus, brukt som kasuset til tiltaleforma.[1]
Denne kasusen finn ein mellom anna i latin, gresk, irsk og baltiske, romanske og slaviske språk som ei tiltaleform av substantiv. Norrønt hadde også vokativ, men dette har stort sett falle bort på moderne norsk.
Døme
[endre | endre wikiteksten]
«Et tu, Brute!» Julius Cæsars siste ord då han vart myrda av Brutus år 44 f. Kr., slik dei er gitt att i skodespelet til William Shakespeare.[2] «Brute» er vokativforma av «Brutus»[3]. |
Ifølge språkkjennaren Per Egil Hegge finst det berre éi ekte vokativform i norsk, nemleg «folkens», som i uttrykket «hei, folkens».[4] I staden for vokativ kan ein på norsk bruka pronomenet «du» foran substantivet: «Du Guri, ...», «du mann» eller «de ungar». Ein slags distinksjon mellom vokativ og ikkje vokativ markering har vi for personnamn i dialektar med såkalla propriell artikkel. I slike dialektar vil «Kari» og «Per» markere vokativ, mens «ho Kari» og «han Per» vil markere andre funksjoner.[treng kjelde]
Eit døme frå gresk er eit uttrykk som ofte blir brukt i kristen liturgi, som Litaniae Lauretanae (Loreto-litanien[5]:
- Κύριε ἐλέησον, Χριστὲ ἐλέησον, Κύριε ἐλέησον.
- Kýrie, eléison; Khristé, eléison; Kýrie, eléison.
- «Herre, miskunn deg, Kristus, miskunn deg, Herre, miskunn deg»
Der er κύριε (kyrie) vokativforma av κύριος (kyrios), 'herre', og
På litauisk er ordet for mann, vyras, vyre i vokativ.[6] Vokativforma for mannsnamnet Petras er Petrai.[7]
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ «vokativ». Store norske leksikon (på norsk bokmål). 27. september 2019.
- ↑ [1]Julius Cæsar, akt 3, scene 1, linje 77. The Complete Works of William Shakespeare, MIT (lest 25.10.2017)
- ↑ [2] Schaden 2010:177 i: Julien, Marit. "Vokativar i norsk". Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Årgang 32, nr.1 (2014). Oslo: Novus forlag. s. 130 (lest 25.10.2017)
- ↑ "Helt unyttig", i Per Egil Hegges språkspalte i Aftenposten 01.10.2004
- ↑ [3] Treasury of Latin Prayers. Database over latinske bønner, av Michael Martin. (lest 25.10.2017)
- ↑ Ambrazas, Vytautas m.fl. (c1997). Lithuanian Grammar. Vilnius: Baltos lankos. s.110. ISBN 9986813220
- ↑ Ambrazas, Vytautas m.fl. (c1997). Lithuanian Grammar. Vilnius: Baltos lankos. s.112, punkt 1.20 (1). ISBN 9986813220