Baekje
Kongedømmet Baekje (koreansk: 백제; Hanja:
Kongedømmet Baekje | |||
---|---|---|---|
Baekje 백제( | |||
Grunnlagt | 18 f.Kr. (Julian) | ||
Opphørt | 660 | ||
Hovedstad | Wirye (18 f.Kr. – 475) Ungjin (476–538) Sabi (538–660) | ||
Befolkning | 3 500 000 (600-tallet[1]) | ||
Styreform | Kongedømme | ||
Monark | Onjo 18 f.Kr.–29 Daru 29–77 | ||
Offisielle språk | Baekjespråk (del av Gammelkoreansk) | ||
Religion | Buddhisme, Konfucianisme, Koreansk sjamanisme | ||
Eksisterte | 18 f.Kr. – 660 | ||
Baekje | |||
---|---|---|---|
Hangul | 백제 | ||
Hanja | |||
Revidert romanisering | Baekje | ||
McCune-Reischauer | Paekche |
Baekje ble grunnlagt av Onjo, som var den tredje sønnen til Goguryeos grunnlegger Jumong, ved Wiryeseong (dagens Seoul). Det gikk under i 660, etter å ha blitt beseiret av en allianse mellom et annet koreansk monarki, Silla og Tang-Kina.
På høyden av sin makt på 400-tallet behersket Baekje hoveddelen av den vestlige Koreahalvøya, helt opp til Pyongyang og også noen kolonier i Kina. Baekje utviklet seg til en betydelig regional sjømakt, med politiske og handelsmessige forbindelser med både Japan og Kina.
Galleri
rediger-
Bronseforgylt røkelsesbrenner fra Baekje.
Referanser
rediger- ^ Kim Yukhoon (2007). Northeast Asian History Foundation, red. Korean History for International Citizens (på engelsk). Seoul: Kim Yongdeok. s. 11. ISBN 978-89-91448-90-2-03900 Sjekk
|isbn=
-verdien: length (hjelp).