(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Kronisk utmattelsessyndrom – Wikipedia
Wikipedia

Kronisk utmattelsessyndrom

medisinsk tilstand som involverer ekstrem svekkelse og andre nevrologiske symptomer

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS fra den engelske betegnelsen chronic fatigue syndrome) er den vanligste betegnelsen[5] på en variabelt svekkende lidelse eller lidelser som defineres generelt ved vedvarende utmattelse som ikke er relatert til anstrengelse, som ikke reduseres vesentlig av hvile, og som er ledsaget av andre spesifikke symptomer i minst seks måneder.[6] Lidelsen kan også bli referert til som post-viralt utmattelsessyndrom (når tilstanden oppstår etter influensalignende sykdom), myalgisk encefalopati (ME) og ellers flere andre betegnelser. Sykdomsforløpet ved CFS har en rekke nevrologiske, immunologiske og endokrine system-abnormiteter. Selv om Verdens helseorganisasjon har klassifisert tilstanden under Sykdommer i nervesystemet,[7] er årsaken til CFS ukjent, og det finnes ingen diagnostisk laboratorietest eller biomarkør som påviser tilstanden.[6]

Kronisk utmattelsessyndrom
Område(r)Nevrologi, revmatologi[1]
Symptom(er)Myalgi,[2] leddsmerte,[2] hodepine,[2] forvirring, skjelving, nattsvette, kronisk utbredt smerte, ubehag etter anstrengelse,[2][3] lymfeknute,[2] sår hals,[2] forhøyet tumornekrosefaktor,[4] forhøyet Interleukin-2,[4] forhøyet interleukin-4,[4] forhøyet transformerende vekstfaktor βべーた,[4] forhøyet C-reaktivt protein[4]
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeG93.3
ICD-9-kode780.71
ICPC-2A04
DiseasesDB1645
MedlinePlus001244
eMedicinemed/3392  ped/2795
MeSHD015673

Utmattelse er et vanlig symptom på mange sykdommer, men CFS er en multi-systemisk sykdom, og er relativt sjelden.[8] Symptomer på CFS omfatter utbredte muskel-og leddsmerter, kognitive vanskeligheter, kronisk, ofte alvorlig, mental og fysisk utmattelse, og andre karakteristiske symptomer hos en tidligere frisk og aktiv person. CFS-pasienter kan rapportere flere symptomer som muskelsvakhet, overfølsomhet, ortostatisk intoleranse, fordøyelsesforstyrrelser, depresjon, dårlig immunforsvar, og hjerte-og luftveisproblemer.[9] Det er uklart om disse symptomene representerer komorbide tilstander, eller om de er symptomer på en underliggende årsak til CFS.[10] Alle diagnostiske kriterier krever at symptomene ikke skal være forårsaket av andre medisinske tilstander.

Studier har rapportert svært varierende tall på utbredelsen av CFS,[8] fra sju til 3 000 tilfeller per 100 000 voksne,[10] men nasjonale helseorganisasjoner har anslått at mer enn 1 million amerikanere, og om lag en kvart million mennesker i Storbritannia, har CFS.[11][12] Av ukjente grunner forekommer CFS oftest hos personer i 40 og 50-årene, oftere hos kvinner enn menn,[13][14] og tilstanden er mindre utbredt blant barn og unge.[11] Livskvaliteten hos de som rammes av CFS er «spesielt og unikt nedsatt»,[15] og full tilfriskning fra tilstanden forekommer i bare 5-10 % av tilfellene.[11]

Samtidig som at det er enighet om at CFS er en genuin trussel mot helse, velvære og produktivitet, hersker det også strid om mange aspekter ved lidelsen; legegrupper, forskere og talspersoner for pasienter fremmer ulike diagnostiske kriterier, etiologiske hypoteser og behandlinger. Betegnelsen kronisk utmattelsessyndrom er i seg selv kontroversiell, da mange pasienter og interessegrupper, samt enkelte eksperter, ønsker å forandre betegnelsen fordi de mener den ikke formidler alvoret i sykdommen og dermed virker stigmatiserende.[16]

Klassifisering

rediger

Viktige definisjoner omfatter:[9]

  • CDC-definisjonen (1994)[17] - den mest brukte beskrivelsen av CFS, klinisk og innen forskning.[10] CDC-definisjonen kalles også Fukuda-definisjonen og var basert på Holmes eller CDC 1988 - skåringssystemet.[18] Kriteriene fra 1994 krever at fire eller flere symptomer utover utmattelse er tilstede; 1988-kriteriene krever at seks til åtte symptomer er tilstede.[19]
  • Oxford-kriteriene (1991)[20] inkluderer CFS med ukjent opprinnelse og en subtype som kalles post-infeksiøst utmattelsessyndrom. Viktige forskjeller er at tilstedeværelsen av mental utmattelse er nødvendig for å kunne oppfylle kriteriene, og symptomer som antyder en psykisk lidelse er akseptert.[9]
  • Den kanadiske kliniske arbeidsdefinisjonen (2003)[21] krever at symptomer fra minst to kategorier av autonome, nevroendokrine eller immunologiske manifestasjoner er tilstede.

Valg av definisjon kan påvirke hvilke typer pasienter som velges ut for gjennomføringen av studier.[22][23][24][25][26] Med sikte på å forbedre diagnostisering, håndtering, og behandling av CFS, blir kliniske retningslinjer vanligvis basert på casebeskrivelser. Et eksempel er CFS/ME-retningslinjene for den nasjonale helsetjenesten i England og Wales, laget i 2007 av det britiske National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE).[19]

Benevnelse

rediger

Kronisk utmattelsessyndrom er den mest brukte betegnelsen,[5] men en bred godkjenning av en benevnelse finnes ikke.[27] Ulike autoriteter på lidelsen ser CFS som en forstyrrelse i det sentrale nervesystemet, som en metabolsk forstyrrelse, en infeksjons - eller postinfeksjonssykdom, en hjertelidelse, en forstyrrelse i immunforsvaret, eller som en psykisk lidelse, og at ulike symptomprofiler kan skyldes en rekke forskjellige lidelser.[23]

Over tid og i ulike land har mange benevnelser blitt knyttet til tilstanden(e). Ved siden av kronisk utmattelsessyndrom, har tilstanden også blitt kalt Akureyri-sykdom, godartet myalgisk encefalomyelitt, kronisk tretthetssyndrom og immun dysfunksjon syndrom, kronisk mononukleose, epidemisk myalgisk encefalomyelitt, epidemisk nevromyastheni, Island-sykdom, myalgisk encefalomyelitt, myalgisk encefalitt, myalgisk encefalopati, postviralt utmattelsessyndrom, raphe nucleus encefalopati, «Royal Free»-sykdom, Tapanui-influensa og jappe-influensa (vurdert som nedsettende).[28][29] Mange pasienter foretrekker et annen benevnelse, så som «myalgisk encefalomyelitt», da de mener at «kronisk utmattelsessyndrom» trivialiserer tilstanden. Betegnelsen fører til at sykdommen ikke blir sett på som et alvorlig helseproblem, og oppmuntrer ikke til forskning.[16][30][31]

En gjennomgang fra 2001 refererte til en artikkel (1959) av Acheson, der det foreslås at myalgisk encefalomyelitt kan være et distinkt annet syndrom enn CFS, men i litteraturen blir de to begrepene vanligvis brukt synonymt.[32] En analyse fra 1999 forklarte hvorfor det britiske Royal Colleges of Physicians, Psychiatrists, and General Practitioners i 1996 tok til orde for bruken av kronisk utmattelsessyndrom i stedet for myalgisk encefalomyelitt, eller ME, hvilket var mest brukt i Storbritannia, «fordi det så langt ikke finnes en anerkjent patologi i muskulatur og i sentralnervesystemet som skulle følge av begrepet ME».[5][33] 1996-rapporten ble akseptert til en viss grad, men fikk også hard kritikk for at pasientenes synspunkter ikke var blitt inkludert. I 2002 registrerte en kommentator fra Lancet at en ny rapport fra "arbeidsgruppen for CFS/ME"[34] brukte kompromiss-navnet CFS/ME. Kommentatoren mente at «det faktum at begge benevnelser på sykdommen ble brukt, symboliserer respekt for ulike synspunkter, og anerkjenner samtidig en stadig mangel på enighet om en universelt akseptabel betegnelse».[27]

Symptomer og tegn

rediger

Debut/utbrudd

rediger

Flertallet av CFS-tilfeller starter brått,[35] vanligvis ledsaget av en «influensaliknende sykdom»[10], mens en betydelig del av tilfellene begynner etter flere måneder med alvorlig stress.[35][36][37] En australsk studie fant at en undergruppe av pasientene fylte kriteriene for CFS etter infeksjon med virus og ikke-virale patogener, og forskerne konkluderte med at «post-infeksiøst utmattelsessyndrom er en gyldig sykdomsmodell å forske på som en mulig patofysiologisk utvikling av CFS».[38] Midlertidig er det foreløpig ukjent hvilken rolle infeksjoner og stress har i utviklingen av CFS/ME, og nøyaktig prevalens er heller ikke stadfestet.

Symptomer

rediger

De mest brukte diagnostiske kriteriene og definisjonene av CFS for forskning og kliniske formål ble publisert av amerikanske Centers for Disease Control og Prevention (CDC).[10] CDC-definisjonen av CFS krever at de to følgende kriteriene er oppfylt:[6]

  1. Nyoppstått, (ikke livslang), uforklarlig og vedvarende utmattelse som ikke er relatert til anstrengelse, som ikke blir vesentlig bedre av hvile, og som fører til en vesentlig reduksjon av tidligere aktivitetsnivå.
  2. Fire eller flere av følgende symptomer som varer seks måneder eller lengre:
    • Svekket hukommelse eller konsentrasjonsevne
    • Sykdomsfølelse etter anstrengelse; fysisk eller mental anstrengelse gir "ekstrem og langvarig utmattelse og sykdom".
    • Ingen følelse av revitalisering etter søvn
    • Muskelsmerter (myalgi)
    • Smerter i flere ledd (artralgi)
    • Hodepine i ny form eller med større alvorlighetsgrad
    • Sår hals, hyppig eller gjentakende
    • Ømme lymfeknuter (cervikale eller aksillære)

Andre vanlige symptomer omfatter:

  • Irritabel tarm, magesmerter, kvalme, diaré eller oppblåst mage
  • Frysninger og nattesvette
  • Hjernetåke
  • Brystsmerter
  • Kortpustethet
  • Kronisk hoste
  • Synsforstyrrelser (sløret syn, lysømfintlighet, øyesmerter eller tørre øyne)
  • Allergi eller overfølsomhet for mat, alkohol, lukt, kjemikalier, medisiner eller støy
  • Vansker med å opprettholde stående stilling (ortostatisk ustabilitet, uregelmessig hjerterytme, svimmelhet, balanseproblemer eller besvimelse)
  • Psykiske problemer (depresjon, irritabilitet, humørsvingninger, angst, panikkanfall)
  • Smerter i kjeven
  • Vekttap eller vektøkning[39]

CDC refererer spesifikt til flere sykdommer med symptomer som ligner de ved CFS: "mononukleose, Lymes sykdom, lupus, multippel sklerose, fibromyalgi, primære søvnforstyrrelser, alvorlig fedme og depressive lidelser. Medikamenter kan også føre til bivirkninger som ligner symptomene på CFS."[6]

Funksjonsevne, funksjonshemming og helse

rediger

Pasienter beskriver en kritisk reduksjon av fysisk aktivitet[40], og i det generelle aktivitetsnivået,[41] og rapporterer en svekkelse av funksjonsevnen som er sammenlignbar med andre utmattende medisinske tilstander[42] som sent stadium av aids,[43] lupus, revmatoid artritt, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og effekten av cellegiftbehandling.[44] CFS påvirker en persons funksjonelle status og velvære mer enn større medisinske tilstander som multippel sklerose, hjertesvikt, eller type II diabetes mellitus.[15][45] Alvorlighetsgraden av symptomer og uførhet, med sterkt invalidiserende og kroniske smerter[46], er den samme hos begge kjønn.[47] Til tross for en felles diagnose, kan allikevel den funksjonelle kapasiteten til personer med CFS variere sterkt.[48] Mens noen fører relativt normalt liv, er andre sengeliggende og ute av stand til å ta vare på seg selv. Sysselsettingsratene varierer; over halvparten av personer diagnostisert med CFS er ute av stand til å arbeide, og nesten to tredjedeler er begrenset i arbeidet sitt på grunn av lidelsen. Flere enn halvparten mottar trygd eller har midlertidig sykefravær, og færre enn en femtedel jobber heltid.[49]

Kognitiv funksjon

rediger

En metaanalyse gjennomført nylig konkluderte med at kognitive symptomer hovedsakelig var redusert oppmerksomhet, hukommelse og reaksjonstid. De kognitive svekkelsene ble bedømt til å kunne påvirke daglige aktiviteter med stor sannsynlighet. Hastigheten på prosesseringen av enkel og kompleks informasjon, og funksjoner som krever en fungerende hukommelse over lengre tid, var redusert i moderat til omfattende grad. Perseptuelle evner, motorisk hastighet, språk, resonnering, og intelligens så ikke ut til å være vesentlig endret.[50]

Patofysiologi

rediger

Mekanismene og patogenesen av kronisk utmattelsessyndrom er ukjent.[11] Forskningsstudier har undersøkt og laget hypoteser om de mulige biomedisinske og epidemiologiske egenskapene ved sykdommen, inkludert oksidativt stress, genetisk disposisjon,[51] virale eller bakterielle infeksjoner, abnormaliteter i hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen, dysfunksjoner i immunsystemet samt psykologiske og psykososiale faktorer. Selv om det er uklart hvilke faktorer som kan være årsaker til eller konsekvenser av CFS, har ulike modeller blitt foreslått.[52][53][54]

En studie fra 2009 antydet en sammenheng mellom retroviruset xenotropic murine leukemi virus-related virus (XMRV) og kronisk utmattelsessyndrom i USA.[55] Fire oppfølgingsstudier i Storbritannia, USA og Nederland fant derimot ingen slik sammenheng.[56][57][58][59]

Diagnostikk

rediger

Det finnes ingen karakteristiske laboratorieabnormaliteter som kan diagnostisere CFS/ME,[22] så testing brukes til å utelukke andre mulige årsaker til symptomene.[17] Når symptomene viser seg å skyldes andre forhold, utelukkes diagnosen CFS. Diagnosekriterier kan variere betydelig fra land til land.[60]

Behandling

rediger

Mange pasienter opplever ikke full tilfriskning fra CFS selv etter behandling, og det finnes ingen universelt effektive helbredende alternativer.[61] Kosthold, fysioterapi, kosttilskudd, antidepressiva, smertestillende medikamenter, pacing og komplementær og alternativ medisin har blitt foreslått som måter å håndtere CFS på. Kognitiv atferdsterapi (KAT) og gradert treningsterapi har vist moderat effekt for mange pasienter i flere randomiserte kontrollerte studier.[32][62][63][64] Siden studier av CFS og gradert treningsterapi ofte krever at pasientene oppsøker en klinikk, kan hardt rammede pasienter ha blitt ekskludert.[62] Pasientundersøkelser har indikert at pacing viser seg å være den mest effektive intervensjonen.[65][66]

Kognitiv atferdsterapi

rediger

Kognitiv atferdsterapi (KAT), en form for psykologisk behandling som ofte brukes i behandlingen av kronisk syke pasienter,[67] har moderat effekt ved CFS,[68] og «kan være nyttig i behandlingen av enkelte CFS-pasienter».[67] Siden årsaken eller årsakene til CFS er ukjente, prøver man med KAT å hjelpe pasienter til forstå sine egne individuelle symptomer og oppfatninger, og å utvikle strategier for å forbedre daglig fungering.[69]

En metaanalyse fra Cochrane Review viste at KAT var en effektiv behandling for å redusere symptomer på utmattelse. En gjennomgang av fire studier viste at blant pasienter som mottok behandling med KAT, opplevde 40 % av deltakerne klinisk respons. Til sammenligning var andelen 26 % blant pasienter som mottok «vanlig behandling». På samme vis viste tre studier at KAT fungerte bedre enn andre typer psykologiske behandlinger (48 % mot 27 %). Effektene kan muligens avta etter at terapien er avsluttet; forskerne skrev at «bevismaterialet ved oppfølging er begrenset til en liten gruppe av studier med inkonsekvente funn» og oppfordrer til videre forskning.[70] En metaanalyse av 5 tilfeldige kontrollerte studier av KAT og kronisk utmattelse og kronisk utmattelsessyndrom (2007) rapporterte at 33-73 % av pasientene opplevde såpass bedring at de ikke lenger var klinisk utmattede.[68] En metaanalyse fra 2010 av studier som målte fysisk aktivitet før og etter KAT, viste at selv om KAT reduserte utmattelse effektivt, var aktivitetsnivået ikke påvirket av terapien, og endringer i fysisk aktivitet var ikke relatert til endringer i utmattelse. Forfatterne konkluderte med at effekten av KAT på utmattelse ikke hadde innvirkning på endringer i fysisk aktivitet.[71]

Gradert treningsterapi

rediger

Gradert treningsterapi (GTT) er en form for fysioterapi. En metaanalyse av fem randomiserte studier fant at pasienter som fikk treningsterapi var mindre slitne etter 12 uker enn kontrollgruppen, og forfatterne konkluderte forsiktig med at GTT viser seg lovende som behandling.[72] En systematisk oversikt som inkluderte de samme fem randomiserte kontrollerte studiene, publisert i 2006, bemerker at «ingen alvorlig rammede pasienter var inkludert i studiene av GTT".[62] Undersøkelser utført på vegne av pasientorganisasjoner rapporterer ofte bivirkninger.[27][73][74][75]

Pacing

rediger

Pacing er en strategi for forvaltning av energi. Denne strategien oppmuntrer til atferdsendringer samtidig som den tar høyde for svingninger i alvorlighetsgrad av symptomer og forsinket treningsframgang. Pasienter anbefales å sette realiserbare mål for daglig aktivitet/trening, og å balansere aktiviteten med hvile for å unngå over-anstrengelse som kan forverre symptomene. De som evner å fungere innenfor de individuelle grensene sine, oppfordres til å gradvis øke aktiviteten og mosjonsnivået, samtidig som de vedlikeholder de etablerte energiforvaltningsteknikkene. Målet er å gradvis forbedre rutinemessig fungering for den enkelte.[76] En liten studie konkluderte med at pacing ga statistisk sett bedre resultater enn avslapning/fleksibilitetsterapi.[77][78] En undersøkelse fra 2009 med 828 norske CFS-pasienter viste at pacing ble vurdert som nyttig av 96 % av deltakerne.[73]

Annet

rediger

Andre behandlinger for CFS har vært foreslått, men effektiviteten av disse er ikke blitt bekreftet.[79] Medikamenter som antas å kunne lindre stressrelaterte lidelser omfatter antidepressiva og immunhemmende medikamenter.[80] Forskning på bruk av antidepressiva gir blandede resultater,[81] og bruken av dem er fortsatt kontroversielt.[82] Mange CFS-pasienter er overfølsomme for medisiner, særlig beroligende midler, og noen pasienter rapporterer overfølsomhet for kjemiske stoffer og enkelte matvarer.[83] CFS-pasienter har lav placeborespons, spesielt ved psykologiske-psykiatriske tiltak, muligens på grunn av pasientenes forventninger.[84]

I oktober 2011 ble det offentliggjort en studie fra Haukeland universitetssykehus ledet av kreftlegene Olav Mella og Øystein Fluge.[85] Studien viste at en stor andel ME-pasienter hadde oppsiktsvekkende stor fremgang av kreft- og leddgiktsmedisinen Rituximab, noe som indikerer at ME kan være en autoimmun sykdom. Internasjonale eksperter, blant andre den amerikanske professoren David Bell, beskrev studien som kanskje det største gjennombruddet i ME-forskningen noensinne.[86] Fra andre hold fikk forskningsprosjektet sterk kritikk.[87] Det ble samlet inn midler til en større og bedre designet studie, denne viste derimot ingen forskjell mellom pasientene som ble behandlet med Rituximab og pasientene som fikk placebo.[88]

Prognose

rediger

Tilfriskning

rediger

En systematisk gjennomgang av 14 studier som beskrev forbedring og yrkesmessige resultater hos personer med CFS som ikke hadde mottatt behandlig, fant at "median full tilfriskning var 5 % (variasjon 0-31 %) og median andel pasienter som opplevde forbedring i løpet av oppfølgingstiden, var 39,5 % (variasjon 8-63 %). Tilbakeføring til arbeid i oppfølgingstiden varierte fra 8 % til 30 % i de tre studiene som vurderte dette utfallet." "I fem studier ble det rapportert en forverring av symptomer hos mellom 5 og 20 % av pasientene i løpet av oppfølgingen." Et godt utkomme var assosiert med lavere alvorlighetsgrad av utmattelse, en følelse av å ha kontroll over symptomene og å ikke tilskrive sykdommen til en fysisk årsak.[89] En annen gjennomgang kunne påvise at barn har en bedre prognose enn voksne, med 54-94 % tilfriskning hos barn ved oppfølging sammenlignet med mindre enn 10 % blant voksne.[90] Ifølge CDC kan forsinkelser i diagnostisering og behandling redusere sjansene for forbedring.[91]

Dødelighet

rediger

To studier som direkte adresserte dødelighet ved CFS, ble publisert i 2006. En 14 år longitudinell studie av personer med CFS rapporterte at dødelighet av alle årsaker eller selvmord ikke avvek i noen særlig grad fra standardiserte dødelighetsrater.[92] En mindre retrospektiv studie rapporterte at personer med CFS hadde større sannsynlighet for å dø av hjertesvikt, selvmord og kreft. Alderen ved dødsfall grunnet disse tre forholdene var henholdsvis betydelig yngre enn i den øvrige befolkningen. Vesentlige svakheter ved undersøkelsen var at det var umulig å kontrollere nøyaktigheten av dødsårsak eller den enkelte deltakers CFS-diagnose.[93]

Epidemiologi

rediger

Forekomst

rediger

En gjennomgang fra 2003 slår fast at studier har rapportert alt mellom 7 og 3000 tilfeller av CFS for hver 100000 voksne.[10] Ranjith vurderte den epidemiologiske litteraturen vedrørende CFS og foreslo at de store variasjonene i prevalensestimater kan skyldes de ulike definisjonene av CFS som er i bruk, settingen for valg av pasienter, og metodikken som brukes til å ekskludere deltakere som har mulige alternative diagnoser.[8] Centers for Disease Control rapporterer at mer enn 1 million amerikanere har CFS og at ca. 80 % av tilfellene er udiagnostisert.[11] Ca 250000 mennesker i Storbritannia er rammet av sykdommen i henhold til det britiske National Health Service.[12]

Risikofaktorer

rediger

Professor Ronald Davis[94] ved Stanford-universitetet startet et forskningsprosjekt om sammenheng mellom instabilitet i nakken og ME. Smertelege Bo C. Bertilson[95] ved Karolinska institutet sier at 80 % av ME-pasientene de har undersøkt, viste tegn på skade i overgangen mellom hode og nakke. De svenske forskerne tror dette fører til endring av den cerebrovaskulære flyten og nervepåvirkning. «Det er vanskelig å treffe én pasient som ikke har tegn på en tidligere nakkeskade når det er snakk om fibromyalgi og ME,» sier han.[96]

Alle etniske grupper viser seg å være mottakelig for sykdommen. Lavere inntektsgrupper har litt større sannsynlighet for å utvikle CFS.[14] En metaanalyse fra 2009 påviste at afroamerikanere og indianere har en betydelig høyere risiko for CFS sammenlignet med det hvite amerikanske flertallet.[97] Flere kvinner enn menn får CFS - mellom 60 og 85 % av tilfellene er kvinner, men det finnes indikasjon på at forekomsten blant menn er underrapportert. Sykdommen forekommer oftere hos personer mellom 40 og 59 år.[13] CFS er mindre utbredt blant barn og unge enn blant voksne.[11] Slektninger av personer som har CFS ser ut til å være mer disponert for å utvikle sykdommen.[14][98] Det finnes ingen direkte bevis på at CFS er smittsomt, selv om sykdommen kan forekomme hos flere medlemmer av samme familie; dette er antatt å skyldes en familiær eller genetisk sammenheng, men mer forskning er nødvendig for å kunne gi et definitivt svar.[99]

En systematisk oversikt fra 2008 inkluderte 11 primærstudier som hadde vurdert ulike demografiske, medisinske, psykologiske, sosiale og miljømessige faktorer for å kunne forutsi utviklingen av CFS, og man fant at mange av disse faktorene var assosiert med CFS i betydelig grad.[100] Forskerne konkluderte med at mangelen på muligheten til å generalisere og replikere studier betydde at «ingen av de identifiserte faktorene synes egnet for rettidig identifisering av pasienter med risiko for å utvikle CFS/ME innenfor klinisk praksis."

Differensialdiagnoser

rediger

Visse medisinske tilstander kan føre til kronisk tretthet og må utelukkes før diagnosen CFS kan gis. Hypotyreose, anemi, diabetes og enkelte psykiatriske lidelser er noen av de sykdommer som må utelukkes dersom pasienten viser tilsvarende symptomer.[17][19][101]

Personer med fibromyalgi (FM, eller fibromyalgi syndrom, FMS) har muskelsmerter og søvnforstyrrelser. Multippel kjemisk overfølsomhet, Gulfkrig-syndrom og postpoliosyndrom har symptomer som ligner CFS-symptomer,[102][103] og det finnes teorier om at sistnevnte også har en felles patofysiologi.[103]

Selv om post-Lyme syndrom og CFS deler mange symptomer, påviste en studie at pasienter med førstnevnte syndrom opplever mer kognitiv svikt, mens pasienter med sistnevnte opplever mer influensalignende symptomer.[104]

En studiegjennomgang fra 2006 viste at det manglet litteratur for å kunne påvise en gyldig diskriminant av udifferensiert somatoform lidelse fra CFS. Forfatteren uttalte at opplevelsen av utmattelse som utelukkende fysisk og ikke mental, fanges opp av definisjonen av somatoform lidelse, men ikke av CFS.[105] Hysteri-diagnoser er ikke bare eksklusjonsdiagnoser, men krever at bestemte kriterier er oppfylt.[106] Depressive symptomer ved CFS kan diagnostisk differensieres fra primær depresjon ved fraværet av anhedoni og ved "la belle indifference" (likegladhet), skyldfølelse, og forekomsten av somatiske symptomer som sår hals, hovne lymfeknuter, og mosjonintoleranse med forverring av symptomer etter anstrengelse.[101]

Komorbiditet

rediger

Mange CFS-pasienter har også, eller synes å ha, andre medisinske problemer eller relaterte diagnoser. Komorbid fibromyalgi er vanlig, der bare pasienter med fibromyalgi viser unormal smerterespons.[107] Fibromyalgi forekommer hos en stor andel av CFS-pasienter i tiden mellom sykdomsutbrudd og det andre året, og enkelte forskere antyder at fibromyalgi og CFS er beslektet.[108] Som tidligere nevnt, har mange CFS-rammede også symptomer på irritabel tarm syndrom, temporomandibulære leddsmerter, hodepine inklusive migrene, og andre former for muskelsmerter. Personer med CFS har betydelig høyere forekomst av stemningslidelser enn den øvrige befolkningen.[109] Nedsatt stemningsleie er en vanlig reaksjon på tap forårsaket av kronisk sykdom[110], hvilket i noen tilfeller kan utvikle seg til å bli en komorbid situasjonsbestemt depresjon. Sammenlignet med den øvrige befolkningen, har mannlige CFS-pasienter større sannsynlighet for å oppleve kronisk bekkensmertesyndrom (CP/CPP), og kvinnelige CFS-pasienter har også større sannsynlighet for å oppleve kroniske bekkensmerter.[111] CFS er vesentlig vanligere hos kvinner med endometriose sammenlignet med kvinner i den øvrige befolkningen i USA.[112]

Historie

rediger

I 1934 oppsto et utbrudd av noe som den gang ble kalt atypisk poliomyelitt (på den tiden ansett som en form for polio) ved Los Angeles County Hospital. Tilstanden lignet sterkt på det som nå kalles kronisk utmattelsessyndrom, og rammet et stort antall sykepleiere og leger.[113] I 1955 oppsto nok et utbrudd, denne gang ved Royal Free Hospital i London, som også for det meste påvirket sykehuspersonalet. Denne tilstanden lignet også CFS, og ble kalt både Royal Free-sykdom og godartet myalgisk encefalomyelitt, og dannet grunnlaget for beskrivelser nedtegnet av Acheson, Ramsay og andre.[114] I 1969 ble godartet myalgisk encefalomyelitt klassifisert og innført i International Classification of Diseases (ICD) under Sykdommer i nervesystemet .[115]

Betegnelsen kronisk utmattelsessyndrom ble foreslått i artikkelen "Kronisk utmattelsessyndrom: en fungerende case-definisjon" (1988) som erstatning for betegnelsen kronisk Epstein-Barr virus syndrom . Denne definisjonen ble publisert etter at epidemiologer ved det amerikanske Centers for Disease Control og Prevention hadde undersøkt pasienter ved Lake Tahoe-utbruddet.[18][116][117] I 2006 startet CDC et nasjonalt program for å informere den amerikanske befolkningen og helsepersonell om CFS.[118]

Samfunn og kultur

rediger

Økonomisk effekt

rediger

Reynolds et al. (2004) anslo at sykdommen forårsaket ca. 20.000 dollar i tapt produktivitet pr person med CFS, hvilket utgjorde 9,1 milliarder dollar pr år i USA.[23][119] En studie fra 2008 beregnet at ME/CFS kostet det amerikanske samfunnet mellom 18,7 og 24 milliarder dollar årlig.[120]

Sosiale problemer

rediger

En studie påviste at CFS/ME-pasienter opplever en tung psykososial byrde.[121] En undersøkelse gjort av Tymes Trust rapporterte at barn med CFS ofte oppgir at de må kjempe for anerkjennelse av sine behov, og/eller de føler seg mobbet av medisinske og pedagogiske fagpersoner.[122] Den tvetydige statusen CFS har som medisinsk tilstand kan føre til sterkere opplevelse av stigmatisering.[123]

Støttegrupper

rediger

I en studie kom det fram at CFS-pasienter som deltar i støttegrupper ikke rapporterte noen endringer i negative interaksjoner, sammenlignet med den bedringen i negative interaksjoner som ble rapportert av pasienter som ble behandlet med kognitiv atferdsterapi.[124] Pasienter med større mengde negative interaksjoner fikk gjennomsnittlig dårligere sosial støtte enn det sykdomsfrie kreftpasienter eller friske kontrollgrupper gjorde, hvilket i sin tur førte til større alvorlighetsgrad av utmattelse og funksjonssvikt enn KAT-pasienter.[124]

Lege-pasient forholdet

rediger

Enkelte i det medisinske samfunnet ville først ikke anerkjenne CFS som en reell tilstand, og det fantes heller ingen enighet om utbredelsen av sykdommen.[125][126] Det har hersket mye uenighet om årsaker, diagnose, og behandling av sykdommen.[127][128][129][130][131] Den omstridte årsakssammenhengen kan påvirke livet til de som er diagnostisert med CFS, påvirke pasient-lege forholdet, legens tillit til egen evne til å diagnostisere og behandle, muligheten til å dele problemer ved diagnosen med pasienten, og ta opp problemstillinger som oppreisning, erstatning, og skyld.[132] Det hersker stor uenighet om hvordvidt midler til forskning og behandling bør fokusere på fysiologiske, psykologiske eller psykososiale aspekter ved CFS. Denne splittelsen er særlig stor mellom pasientgrupper og talsmenn for psykologisk og psykososial behandling i Storbritannia.[131] CFS-rammede beskriver en kamp for helsetjenester og legitimitet på grunn av en byråkratisk benektelse av tilstanden grunnet mangelen på en kjent etiologi. Uenigheten om hvordan tilstanden bør behandles av helsevesenet har resultert i en dyr og langvarig konflikt for alle involverte.[126][133]

Også i Norge har frontene vært steile. Den norske ME-foreningen avviser at sykdommen helt eller delvis kan forklares psykologisk, og benytter diagnosekriteriene utarbeidet av et forskermiljø som står i opposisjon til den anerkjente ekspertisen på sykdommen, blant disse er Kenny de Meirleir, Judy Mikovits og Martin Pall.[134] Dette synes å bunne i holdninger ME-pasienter har møtt hos behandlere om at symptomene enten er innbilte, eller at de fremkalles av pasienten selv, bevisst eller ubevisst.[135][136][137] Denne tilnærmingen er i strid med gjeldende kunnskap om psykiatri.[138] Man finner igjen noe av denne tankegangen i den alternative behandlingsformen The Lightning Process (LP) som i stor grad har blitt markedsført som en kur mot ME/CFS. Organisasjonen Recovery Norge ble stiftet i 2017 med visjon om å samle historier fra pasienter som hevder seg helbredet fra medisinsk uforklarlige sykdommer ved hjelp av kognitive teknikker. De fleste av historiene gjelder ME-pasienter som har benyttet The Lightning Process, og en rekke LP-instruktører er selv medlemmer av organisasjonen.

I 2018 tok noen pasienter initiativ til en underskriftskampanje for å få avsatt den ledende ekspertisen på ME i Norge.[139] En del av oppropets innhold var et krav om at ME måtte anses som en fysiologisk sykdom, og at hypotesene om psykiske sammenhenger derfor måtte skrotes, samt at den omstridte behandlingsmetoden The Lightning Process ikke lenger måtte foreslås til ME-pasienter. Kampanjen samlet over 6 000 underskrifter fra pasienter og pårørende. Oppropet kritiserte også behandlingen hos psykiater Bjarte Stubhaug.[139] Kort tid etter ble det publisert en studie som viste at 8 av 10 pasienter som mottok denne behandlingen ble bedre.[140]

I januar 2019 gikk et større antall fagpersoner ut med kritikk av underskriftkampanjen, og viste til at pasienter som er fastlåst i en forståelse av at ME er en rent fysiologisk sykdom har dårligere prognose for tilfriskning enn pasienter med en helhetlig tilnærming til sykdommen.[141] Initiativtakerne fikk også kritikk for fortsatt å hevde at kreftmedisinen retuximab kunne ha effekt på ME-pasienter, til tross for at forskningen viser at den ikke har noen effekt.[142]

Blodgivning

rediger

I 2010 innførte en rekke nasjonale blodbanker tiltak for å hindre eller forby personer diagnostisert med CFS å gi blod, basert på den mulige sammenhengen mellom CFS og XMRV. Disse tiltakene ble innført i bla Canada, New Zealand, Australia og USA.[143][144][145][146] Helseministeren i Storbritannia uttalte under en parlamentarisk samling at CFS-pasienter ikke kan gi blod før de har tilfrisknet.[147]

Referanser

rediger
  1. ^ Kmínek A; Simůnek I (1. april 1992). «Chronic fatigue immune dysfunction syndrome: an epidemic?». Pediatrics. 89 (4 Pt 2): 804. PMID 1557291. Wikidata Q44978176. 
  2. ^ a b c d e f K Fukuda; S E Straus; I Hickie; M C Sharpe; J G Dobbins; A Komaroff (15. desember 1994). «The Chronic Fatigue Syndrome: A Comprehensive Approach to Its Definition and Study». Annals of Internal Medicine. 121 (12): 953-9. PMID 7978722. doi:10.7326/0003-4819-121-12-199412150-00009. Wikidata Q28241826. 
  3. ^ Bruce M. Carruthers; Anil Kumar Jain; Kenny L. De Meirleir; m.fl. (januar 2003). «Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome: Clinical Working Case Definition, Diagnostic and Treatment Protocols». Journal of Chronic Fatigue Syndrome: multidisciplinary innovations in research, theory and clinical practice. 11 (1): 7-115. doi:10.1300/J092V11N01_02. Wikidata Q55953405. 
  4. ^ a b c d e Rebecca Strawbridge; Maria-Laura Sartor; Fraser Scott; Anthony J Cleare (26. august 2019). «Inflammatory proteins are altered in chronic fatigue syndrome-A systematic review and meta-analysis». Neuroscience & Biobehavioral Reviews. 107: 69-83. PMID 31465778. doi:10.1016/J.NEUBIOREV.2019.08.011. Wikidata Q92984668. 
  5. ^ a b c Evangard B, Schacterie R.S., Komaroff A. L. (1999). «Chronic fatigue syndrome: new insights and old ignorance». Journal of Internal Medicine. Nov;246 (5): 455–469. PMID 10583715. doi:10.1046/j.1365-2796.1999.00513.x. Besøkt 21. oktober 2009. [død lenke]
  6. ^ a b c d «Chronic Fatigue Syndrome: Diagnosing CFS». CDC. 3. mai 2006. Besøkt 22. januar 2009. 
  7. ^ International Classification of Diseases (and Related Health Problems). 7th Edition, Version for 2007. Chapter VI, G93.3.
  8. ^ a b c Ranjith G (2005). «Epidemiology of chronic fatigue syndrome.». Occup Med (Lond). 55 (1): 13–29. PMID 15699086. doi:10.1093/occmed/kqi012. 
  9. ^ a b c Wyller VB (2007). «The chronic fatigue syndrome--an update». Acta neurologica Scandinavica. Supplementum. 187: 7–14. PMID 17419822. doi:10.1111/j.1600-0404.2007.00840.x. 
  10. ^ a b c d e f Afari N, Buchwald D (2003). «Chronic fatigue syndrome: a review». Am J Psychiatr. 160 (2): 221–36. PMID 12562565. doi:10.1176/appi.ajp.160.2.221. Arkivert fra originalen 12. juni 2011. Besøkt 26. november 2010. 
  11. ^ a b c d e f «Chronic Fatigue Syndrome Basic Facts». Centers for Disease Control and Prevention. 9. mai 2006. Besøkt 7. februar 2008. 
  12. ^ a b «Chronic fatigue syndrome». The National Health Service. 29. juni 2009. Besøkt 14. mai 2010. 
  13. ^ a b Gallagher AM, Thomas JM, Hamilton WT, White PD (2004). «Incidence of fatigue symptoms and diagnoses presenting in UK primary care from 1990 to 2001». J R Soc Med. 97 (12): 571–5. PMC 1079668  . PMID 15574853. doi:10.1258/jrsm.97.12.571. 
  14. ^ a b c «Chronic Fatigue Syndrome Who's at risk?». Centers for Disease Control and Prevention. 10. mars 2006. Besøkt 7. februar 2008. 
  15. ^ a b Anderson JS, Ferrans CE (1997). «The quality of life of persons with chronic fatigue syndrome.». J Nerv Ment Dis. 185 (6): 359–67. PMID 9205421. doi:10.1097/00005053-199706000-00001. 
  16. ^ a b Ottati, Victor C. (2002). The social psychology of politics. New York: Kluwer Academic/Plenum. s. 159–160. ISBN 0-306-46723-2. Besøkt 11. august 2009. 
  17. ^ a b c Fukuda K, Straus S, Hickie I, Sharpe M, Dobbins J, Komaroff A (15. desember 1994). «The chronic fatigue syndrome: a comprehensive approach to its definition and study. International Chronic Fatigue Syndrome Study Group.». Ann Intern Med. 121 (12): 953–9. PMID 7978722. doi:10.1059/0003-4819-121-12-199412150-00009 (inaktiv 2009-11-27). 
  18. ^ a b Holmes G, Kaplan J, Gantz N, Komaroff A, Schonberger L, Straus S, Jones J, Dubois R, Cunningham-Rundles C, Pahwa S (1988). «Chronic fatigue syndrome: a working case definition.». Ann Intern Med. 108 (3): 387–9. PMID 2829679. 
  19. ^ a b c Guideline 53: Chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis (or encephalopathy). London: = National Institute for Health and Clinical Excellence. 2007. ISBN 1846294533. 
  20. ^ Sharpe M, Archard L, Banatvala J, Borysiewicz L, Clare A, David A, Edwards R, Hawton K, Lambert H, Lane R (1991). «A report--chronic fatigue syndrome: guidelines for research». J R Soc Med. 84 (2): 118–21. PMC 1293107  . PMID 1999813.  Synopsis av Mal:GPnotebook
  21. ^ Carruthers BM, Jain AK, De Meirleir KL, Peterson DL, Klimas NG, Lerner AM, Bested AC, Flor-Henry P, Joshi P, Powles ACP, Sherkey JA, van de Sande MI (2003). «Myalgic encephalomyalitis/chronic fatigue syndrome: Clinical working definition, diagnostic and treatment protocols» (PDF). Journal of Chronic Fatigue Syndrome. 11 (1): 7–97. doi:10.1300/J092v11n01_02. Arkivert fra originalen (PDF) 18. september 2010.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 18. september 2010. Besøkt 26. november 2010. 
  22. ^ a b Reeves WC, Lloyd A, Vernon SD, Klimas N, Jason LA, Bleijenberg G, Evengard B, White PD, Nisenbaum R, Unger ER (2003). «Identification of ambiguities in the 1994 chronic fatigue syndrome research case definition and recommendations for resolution.». BMC Health Serv Res. 3 (1): 25. PMC 317472  . PMID 14702202. doi:10.1186/1472-6963-3-25. 
  23. ^ a b c Jason LA, Corradi K, Torres-Harding S, Taylor RR, King C (2005). «Chronic fatigue syndrome: the need for subtypes». Neuropsychol Rev. 15 (1): 29–58. PMID 15929497. doi:10.1007/s11065-005-3588-2. 
  24. ^ Whistler T, Unger ER, Nisenbaum R, Vernon SD (2003). «Integration of gene expression, clinical, and epidemiologic data to characterize Chronic Fatigue Syndrome». J Transl Med. 1 (1): 10. PMC 305360  . PMID 14641939. doi:10.1186/1479-5876-1-10. 
  25. ^ Kennedy G, Abbot NC, Spence V, Underwood C, Belch JJ (2004). «The specificity of the CDC-1994 criteria for chronic fatigue syndrome: comparison of health status in three groups of patients who fulfill the criteria». Ann Epidemiol. 14 (2): 95–100. PMID 15018881. doi:10.1016/j.annepidem.2003.10.004. 
  26. ^ Aslakson E, Vollmer-Conna U, White PD (2006). «The validity of an empirical delineation of heterogeneity in chronic unexplained fatigue». Pharmacogenomics. 7 (3): 365–73. PMID 16610947. doi:10.2217/14622416.7.3.365. 
  27. ^ a b c Clark C, Buchwald D, MacIntyre A, Sharpe M, Wessely S (2002). «Chronic fatigue syndrome: a step towards agreement.» (PDF). Lancet. 359 (9301): 97–8. PMID 11809249. doi:10.1016/S0140-6736(02)07336-1. Arkivert fra originalen (PDF) 12. oktober 2007.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 12. oktober 2007. Besøkt 26. november 2010. 
  28. ^ NORD (23. juni 2008). «Chronic Fatigue Syndrome/Myalgic Encephalomyelitis». National Organization for Rare Disorders, Inc. Besøkt 1. juli 2008. 
  29. ^ Donoghue, PJ (1992). Sick And Tired Of Feeling Sick And Tired: Living with Invisible Chronic Illness. W. W. Norton & Company. s. 15. ISBN 0393034089. Besøkt 17. september 2008. 
  30. ^ Sharpe M (2002). «The report of the Chief Medical Officer's CFS/ME working group: what does it say and will it help?». Clin Med. 2 (5): 427–9. PMID 12448589. 
  31. ^ Tuller, D (17. juli 2007). «Chronic Fatigue Syndrome No Longer Seen as "Yuppie Flu"». The New York Times. Besøkt 23. oktober 2008. 
  32. ^ a b Whiting P, Bagnall AM, Sowden AJ, Cornell JE, Mulrow CD, Ramirez G (2001). «Interventions for the treatment and management of chronic fatigue syndrome: a systematic review». JAMA. 286 (11): 1360–8. PMID 11560542. doi:10.1001/jama.286.11.1360. 
  33. ^ Royal Colleges of Physicians, Psychiatrists and General Practitioners (1996). Chronic fatigue syndrome; Report of a joint working group of the Royal Colleges of Physicians, Psychiatrists and General Practitioners. London, UK: Royal College of Physicians of London. ISBN 1-86016-046-8. 
  34. ^ Working Party on CSF/ME (januar 2002). «Report of the Working Party on CSF/ME to the Chief Medical Officer for England and Wales» (PDF). Department of Health. Arkivert fra originalen (pdf) 22. mars 2003. Besøkt 25. januar 2009. 
  35. ^ a b Salit IE (1997). «Precipitating factors for the chronic fatigue syndrome.». J Psychiatr Res. 31 (1): 59–65. PMID 9201648. doi:10.1016/S0022-3956(96)00050-7. 
  36. ^ Hatcher S, House A (2003). «Life events, difficulties and dilemmas in the onset of chronic fatigue syndrome: a case-control study.» (PDF). Psychol Med. 33 (7): 1185–92. PMID 14580073. doi:10.1017/S0033291703008274. 
  37. ^ Theorell T, Blomkvist V, Lindh G, Evengard B (1999). «Critical life events, infections, and symptoms during the year preceding chronic fatigue syndrome (CFS): an examination of CFS patients and subjects with a nonspecific life crisis.». Psychosom Med. 61 (3): 304–10. PMID 10367610. 
  38. ^ Hickie I, Davenport T, Wakefield D; m.fl. (2006). «Post-infective and chronic fatigue syndromes precipitated by viral and non-viral pathogens: prospective cohort study». BMJ. 333 (7568): 575. PMC 1569956  . PMID 16950834. doi:10.1136/bmj.38933.585764.AE. 
  39. ^ CDC.gov
  40. ^ McCully KK, Sisto SA, Natelson BH (1996). «Use of exercise for treatment of chronic fatigue syndrome.». Sports Med. 21 (1): 35–48. PMID 8771284. doi:10.2165/00007256-199621010-00004. 
  41. ^ Burton C, Knoop H, Popovic N, Sharpe M, Bleijenberg G (2009). «Reduced complexity of activity patterns in patients with Chronic Fatigue Syndrome: a case control study.». Biopsychosoc Med. 3: 7. PMC 2697171  . PMID 19490619. doi:10.1186/1751-0759-3-7. 
  42. ^ Solomon L, Nisenbaum R, Reyes M, Papanicolaou DA, Reeves WC (2003). «Functional status of persons with chronic fatigue syndrome in the Wichita, Kansas, population.». Health Qual Life Outcomes. 1 (1): 48–58. PMC 239865  . PMID 14577835. doi:10.1186/1477-7525-1-48. 
  43. ^ Mark, Loveless, MD, congressional testimony of, May 12, 1995, as reported in Hillary Johnson. (1996). Osler's Web: Inside the Labyrinth of the Chronic Fatigue Syndrome Epidemic. Crown Publishers, New York. ISBN 0-517-70353-X. pp.364-365
  44. ^ «Chronic Fatigue Syndrome: Clinical Course». Centers for Disease Control and Prevention. 9. mai 2006. Besøkt 15. januar 2009. 
  45. ^ Komaroff AL, Fagioli LR, Doolittle TH; m.fl. (1996). «Health status in patients with chronic fatigue syndrome and in general population and disease comparison groups». Am. J. Med. 101 (3): 281–90. PMID 8873490. doi:10.1016/S0002-9343(96)00174-X. 
  46. ^ Meeus M, Nijs J, Meirleir KD (2007). «Chronic musculoskeletal pain in patients with the chronic fatigue syndrome: A systematic review.». Eur J Pain. 11 (4): 377–386. PMID 16843021. doi:10.1016/j.ejpain.2006.06.005. 
  47. ^ Ho-Yen DO, McNamara I (1991). «General practitioners' experience of the chronic fatigue syndrome». Br J Gen Pract. 41 (349): 324–6. PMC 1371754  . PMID 1777276. 
  48. ^ Vanness JM, Snell CR, Strayer DR, Dempsey L 4th, Stevens SR (2003). «Subclassifying chronic fatigue syndrome through exercise testing.». Med Sci Sports Exerc. 35 (6): 908–13. PMID 12783037. doi:10.1249/01.MSS.0000069510.58763.E8. 
  49. ^ Ross SD, Estok RP, Frame D, Stone LR, Ludensky V, Levine CB (2004). «Disability and chronic fatigue syndrome: a focus on function.». Arch Intern Med. 164 (10): 1098–107. PMID 15159267. doi:10.1001/archinte.164.10.1098. 
  50. ^ Cockshell SJ, Mathias JL (2010). «Cognitive functioning in chronic fatigue syndrome: a meta-analysis». Psychol Med: 1–15. PMID 20047703. doi:10.1017/S0033291709992054. 
  51. ^ Sanders P, Korf J (2007). «Neuroaetiology of chronic fatigue syndrome: An overview». World J Biol Psychiatry. 9 (3): 1–7. PMID 17853290. doi:10.1080/15622970701310971. 
  52. ^ Patarca-Montero R, Antoni M, Fletcher MA, Klimas NG (2001). «Cytokine and other immunologic markers in chronic fatigue syndrome and their relation to neuropsychological factors». Appl Neuropsychol. 8 (1): 51–64. PMID 11388124. doi:10.1207/S15324826AN0801_7. 
  53. ^ Kuratsune H (2007). «[Overview of chronic fatigue syndrome focusing on prevalence and diagnostic criteria]». Nippon Rinsho. 65 (6): 983–90. PMID 17561686. 
  54. ^ Vercoulen JH, Swanink CM, Galama JM; m.fl. (1998). «The persistence of fatigue in chronic fatigue syndrome and multiple sclerosis: development of a model». J Psychosom Res. 45 (6): 507–17. PMID 9859853. doi:10.1016/S0022-3999(98)00023-3. 
  55. ^ Lombardi VC, Ruscetti FW, Das Gupta J, Pfost MA, Hagen KS, Peterson DL, Ruscetti SK, Bagni RK, Petrow-Sadowski C, Gold B, Dean M, Silverman RH, Mikovits JA (2009). «Detection of an Infectious Retrovirus, XMRV, in Blood Cells of Patients with Chronic Fatigue Syndrome». Science. 326 (5952): 585–9. PMID 19815723. doi:10.1126/science.1179052. 
  56. ^ Erlwein, O; m.fl. (2010). «Failure to Detect the Novel Retrovirus XMRV in Chronic Fatigue Syndrome». PLoS ONE. PMID 20066031. doi:10.1371/journal.pone.0008519. 
  57. ^ Harriet C T Groom, Virginie C Boucherit, Kerry Makinson, Edward Randal, Sarah Baptista, Suzanne Hagan, John W Gow, Frank M Mattes, Judith Breuer, Jonathan R Kerr, Jonathan P Stoye, Kate N Bishop (2010). «Absence of xenotropic murine leukaemia virus-related virus in UK patients with chronic fatigue syndrome». Retrovirology. PMID 20156349. doi:10.1186/1742-4690-7-10. 
  58. ^ van Kuppeveld FJ, Jong AS, Lanke KH; m.fl. (2010). «Prevalence of xenotropic murine leukaemia virus-related virus in patients with chronic fatigue syndrome in the Netherlands: retrospective analysis of samples from an established cohort». BMJ. 340: c1018. PMC 2829122  . PMID 20185493. 
  59. ^ William M Switzer; Hongwei Jia; Oliver Hohn; HaoQiang Zheng; Shaohua Tang; Anupama Shankar; Norbert Bannert; Graham Simmons; R Michael Hendry; Virginia R Falkenberg; William C Reeves; Walid Heneine (2010). «Absence of evidence of Xenotropic Murine Leukemia Virus-related virus infection in persons with Chronic Fatigue Syndrome and healthy controls in the United States». Retrovirology. 7 (57). doi:10.1186/1742-4690-7-57. 
  60. ^ ME-forskningen er fortsatt preget av usikkerhet og uenighet Forskning.no
  61. ^ Rimes KA, Chalder T. (2005). «Treatments for chronic fatigue syndrome.». Occupational Medicine. 55 (1): 32–39. PMID 15699088. doi:10.1093/occmed/kqi015. 
  62. ^ a b c Chambers D, Bagnall AM, Hempel S, Forbes C (2006). «Interventions for the treatment, management and rehabilitation of patients with chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis: an updated systematic review». Journal of the Royal Society of Medicine. 99 (10): 506–20. PMC 1592057  . PMID 17021301. doi:10.1258/jrsm.99.10.506. 
  63. ^ Raine R, Haines A, Sensky T, Hutchings A, Larkin K, Black N (2002). «Systematic review of mental health interventions for patients with common somatic symptoms: can research evidence from secondary care be extrapolated to primary care?». BMJ. 325 (7372): 1082. PMC 131187  . PMID 12424170. doi:10.1136/bmj.325.7372.1082. 
  64. ^ Reid S, Chalder T, Cleare A, Hotopf M, Wessely S. (2000). «Chronic fatigue syndrome». BMJ. 320 (7230): 292–6. PMC 1117488  . PMID 10650029. doi:10.1136/bmj.320.7230.292. 
  65. ^ «Survey Summary Report 2008» (PDF). Action for ME. 2008. s. 13. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 8. mars 2010.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. august 2010. Besøkt 26. november 2010. 
  66. ^ Bjørkum T, Wang CE, Waterloo K (2009). «[Patients' experience with treatment of chronic fatigue syndrome]». Tidsskr. Nor. Laegeforen. 129 (12): 1214–6. PMID 19521443. doi:10.4045/tidsskr.09.35791. 
  67. ^ a b National Center for Infectious Diseases (26. mai 2006). «CFS Treatment Options». Centers for Disease Control and Prevention. Besøkt 24. februar 2010. 
  68. ^ a b Malouff JM; m.fl. (2008). «Efficacy of cognitive behavioral therapy for chronic fatigue syndrome: a meta-analysis». Clin Psychol Rev. 28 (5): 736–45. PMID 18060672. doi:10.1016/j.cpr.2007.10.004. 
  69. ^ Wolfe F; Chalmers A; Littlejohn GO & Salit I (1995). Fibromyalgia, Chronic Fatigue Syndrome, and Repetitive Strain Injury: Current Concepts in Diagnosis, Management, Disability, and Health Economics. New York: Haworth Medical Press. s. 142. ISBN 1-56024-744-4. 
  70. ^ Price JR, Mitchell E, Tidy E, Hunot V (2008). «Cognitive behaviour therapy for chronic fatigue syndrome in adults». Cochrane Database Syst Rev (3): CD001027. PMID 18646067. doi:10.1002/14651858.CD001027.pub2. 
  71. ^ Wiborg JF, Knoop H, Stulemeijer M, Prins JB, Bleijenberg G (2010). «How does cognitive behaviour therapy reduce fatigue in patients with chronic fatigue syndrome? The role of physical activity». Psychol Med: 1–7. PMID 20047707. doi:10.1017/S0033291709992212. 
  72. ^ Edmonds M, McGuire H, Price J (2004). «Exercise therapy for chronic fatigue syndrome». Cochrane Database Syst Rev (3): CD003200. PMID 15266475. doi:10.1002/14651858.CD003200.pub2. 
  73. ^ a b Bjørkum T, Wang CE, Waterloo K (2009). «[Patients' experience with treatment of chronic fatigue syndrome]». Tidsskr nor Laegeforen. 129 (12): 1214–6. PMID 19521443. doi:10.4045/tidsskr.09.35791. 
  74. ^ White PD, Sharpe MC, Chalder T, DeCesare JC, Walwyn R (2007). «Protocol for the PACE trial: a randomised controlled trial of adaptive pacing, cognitive behaviour therapy, and graded exercise, as supplements to standardised specialist medical care versus standardised specialist medical care alone for patients with the chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis or encephalopathy.». BMC Neurol. 7: 6. PMC 2147058  . PMID 17397525. doi:10.1186/1471-2377-7-6. 
  75. ^ Working Party on CFS/ME (2002). «Report of the Working Party on CFS/ME to the Chief Medical Officer for England and Wales». Department of Health. Arkivert fra originalen 22. mars 2011. Besøkt 26. november 2010.  alternativ URL: [1]
  76. ^ Nijs J, Paul L, Wallman K (2008). «Chronic fatigue syndrome: an approach combining self-management with graded exercise to avoid exacerbations» (PDF). J Rehabil Med. 40 (4): 241–7. PMID 18382818. doi:10.2340/16501977-0185.  Arkivert 20100803093136 hos WebCite
  77. ^ Wallman KE, Morton AR, Goodman C, Grove R, Guilfoyle AM (2004). «Randomised controlled trial of graded exercise in chronic fatigue syndrome». Med. J. Aust. 180 (9): 444–8. PMID 15115421. 
  78. ^ Nijs J, Meeus M, De Meirleir K. (2006). «Chronic musculoskeletal pain in chronic fatigue syndrome: recent developments and therapeutic implications». Man Ther. 3 (9): 187–91. PMID 16781183. doi:10.1016/j.math.2006.03.008. 
  79. ^ Prins JB, van der Meer JW, Bleijenberg G (2006). «Chronic fatigue syndrome». Lancet. 367 (9507): 346–55. PMID 16443043. doi:10.1016/S0140-6736(06)68073-2. 
  80. ^ Covelli V, Passeri ME, Leogrande D, Jirillo E, Amati L (2005). «Drug targets in stress-related disorders». Curr. Med. Chem. 12 (15): 1801–9. PMID 16029148. doi:10.2174/0929867054367202. 
  81. ^ Jackson JL, O'Malley PG, Kroenke K (200). «Antidepressants and cognitive-behavioral therapy for symptom syndromes.». CNS Spectr. 11 (3): 212–22. PMID 16575378. 
  82. ^ Pae CU, Marks DM, Patkar AA, Masand PS, Luyten P, Serretti A (2009). «Pharmacological treatment of chronic fatigue syndrome: focusing on the role of antidepressants.». Expert Opin Pharmacother. 10 (10): 1561–70. PMID 19514866. 
  83. ^ National Center for Infectious Diseases (3. mai 2006). «Symptoms of CFS». Centers for Disease Control and Prevention. Besøkt 24. februar 2010. 
  84. ^ Cho HJ, Hotopf M, Wessely S (2005). «The placebo response in the treatment of chronic fatigue syndrome: A systematic review and meta-analysis». Psychosom Med. 67 (2): 301–13. PMID 15784798. doi:10.1097/01.psy.0000156969.76986.e0. Besøkt 12. desember 2008. 
  85. ^ TV2: Norsk forskning kan løse ME-gåten
  86. ^ TV2: Eksperter jubler over norske forskningsresultater
  87. ^ Kroniskt trötthetssyndrom bör inte behandlas med cancerläkemedel Dagens Medicin
  88. ^ ME-studie med negative resultater Dagens Medisin
  89. ^ Cairns R, Hotopf M (2005). «A systematic review describing the prognosis of chronic fatigue syndrome». Occupational medicine (Oxford, England). 55 (1): 20–31. PMID 15699087. doi:10.1093/occmed/kqi013. 
  90. ^ Joyce J, Hotopf M, Wessely S. (1997). «The prognosis of chronic fatigue and chronic fatigue syndrome: a systematic review.». QJM. 90 (3): 223–33. PMID 9093600. doi:10.1093/qjmed/90.3.223. 
  91. ^ «CFS Toolkit for Health Care Professionals: Basic CFS Overview» (PDF file, 31 KB). U.S. Department of Health and Human Services, Centers for Disease Control and Prevention. Besøkt 19. mars 2008. 
  92. ^ Smith WR, Noonan C, Buchwald D (2006). «Mortality in a cohort of chronically fatigued patients». Psychological medicine. 36 (9): 1301–6. PMID 16893495. doi:10.1017/S0033291706007975. 
  93. ^ Jason LA, Corradi K, Gress S, Williams S, Torres-Harding S (2006). «Causes of death among patients with chronic fatigue syndrome». Health care for women international. 27 (7): 615–26. PMID 16844674. doi:10.1080/07399330600803766. 
  94. ^ https://profiles.stanford.edu/ronald-davis
  95. ^ https://staff.ki.se/people/bo-bertilson
  96. ^ [2] Hanne Kreutz-Hansen: «Svenske forskere kobler ME til nakkeskader», VG helg, 1. februar 2020
  97. ^ Dinos, Sokratis (desember 2009). «A systematic review of chronic fatigue, its syndromes and ethnicity: prevalence, severity, co-morbidity and coping». International Journal of Epidemiology. 38 (6): 1554–1570. PMID 19349479. doi:10.1093/ije/dyp147. Besøkt 19. desember 2009. 
  98. ^ Walsh CM, Zainal NZ, Middleton SJ, Paykel ES (2001). «A family history study of chronic fatigue syndrome.». Psychiatr Genet. 11 (3): 123–8. PMID 11702053. doi:10.1097/00041444-200109000-00003. 
  99. ^ «Chronic Fatigue Syndrome: Who's at Risk?». Centers for Disease Control and Prevention. 3. mai 2006. Besøkt 12. desember 2008. 
  100. ^ Hempel S, Chambers D, Bagnall AM, Forbes C (2008). «Risk factors for chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis: a systematic scoping review of multiple predictor studies.». Psychol Med. 38 (7): 915–26. PMID 17892624. doi:10.1017/S0033291707001602. 
  101. ^ a b Craig, T and Kakumanu S (mars 2002). «Chronic fatigue syndrome: evaluation and treatment». Am Fam Physician. 65 (6): 1083–90. PMID 11925084. Arkivert fra originalen 26. september 2007. Besøkt 26. november 2010. 
  102. ^ Vojdani A, Thrasher J (2004). «Cellular and humoral immune abnormalities in Gulf War veterans.». Environ Health Perspect. 112 (8): 840–6. PMC 1242010  . PMID 15175170. doi:10.1289/ehp.6881. 
  103. ^ a b Bruno RL, Creange SJ, Frick NM (1998). «Parallels between post-polio fatigue and chronic fatigue syndrome: a common pathophysiology?». Am J Med. 105 (3A): 66S–73S. PMID 9790485. doi:10.1016/S0002-9343(98)00161-2. 
  104. ^ Gaudino EA, Coyle PK, Krupp LB (1997). «Post-Lyme syndrome and chronic fatigue syndrome. Neuropsychiatric similarities and differences.». Arch Neurol. 54 (11): 1372–6. PMID 9362985. 
  105. ^ van Staden WC (2006). «Conceptual issues in undifferentiated somatoform disorder and chronic fatigue syndrome.». Curr Opin Psychiatry. 19 (6): 613–8. PMID 17012941. doi:10.1097/01.yco.0000245753.83502.d9. 
  106. ^ Jenkins R, Mowbray J, red. Post-viral Fatigue Syndrome. 1991 John Wiley & Sons Ltd
  107. ^ Bradley LA, McKendree-Smith NL, Alarcon GS (2000). «Pain complaints in patients with fibromyalgia versus chronic fatigue syndrome.». Curr Rev Pain. 4 (2): 148–57. PMID 10998728. 
  108. ^ Friedberg F, Jason LA (2001). «Chronic fatigue syndrome and fibromyalgia: clinical assessment and treatment.». J Clin Psychol. 57 (4): 433–55. PMID 11255201. doi:10.1002/jclp.1040. 
  109. ^ Prins J, Bleijenberg G, Rouweler EK, van der Meer J. (2005). «Effect of psychiatric disorders on outcome of cognitive-behavioural therapy for chronic fatigue syndrome.». Br J Psychiatry. 187: 184–5. PMID 16055833. doi:10.1192/bjp.187.2.184. 
  110. ^ Frank RG, Chaney JM, Clay DL, Shutty MS, Beck NC, Kay DR, Elliott TR, Grambling S (1992). «Dysphoria: a major symptom factor in persons with disability or chronic illness.». Psychiatry Res. 43 (3): 231–41. PMID 1438622. doi:10.1016/0165-1781(92)90056-9. 
  111. ^ Aaron LA, Herrell R, Ashton S, Belcourt M, Schmaling K, Goldberg J, Buchwald D (2001). «Comorbid clinical conditions in chronic fatigue: a co-twin control study.». J Gen Intern Med. 16 (1): 24–31. PMC 1495162  . PMID 11251747. doi:10.1111/j.1525-1497.2001.03419.x. 
  112. ^ Sinaii N, Cleary SD, Ballweg ML, Nieman LK, Stratton P (2002). «High rates of autoimmune and endocrine disorders, fibromyalgia, chronic fatigue syndrome and atopic diseases among women with endometriosis: a survey analysis.». Hum Reprod. 17 (10): 2715–24. PMID 12351553. doi:10.1093/humrep/17.10.2715. 
  113. ^ Patarca-Montero R (2004). Medical Etiology, Assessment, and Treatment of Chronic Fatigue and Malaise. Haworth Press. s. 6–7. ISBN 078902196X. 
  114. ^ Acheson ED (1959). «The clinical syndrome variously called benign myalgic encephalomyelitis, Iceland disease and epidemic neuromyasthaenia» (PDF). Am. J. Med. 26 (4): 569-95. PMID 13637100. Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011. Besøkt 26. november 2010. 
  115. ^ International Classification of Diseases. I. World Health Organization. 1969. s. 158, (vol 2, pp. 173). 
  116. ^ Sharpe M & Campling F (2000). Chronic Fatigue Syndrome (CFS/ME): TheFacts. Oxford: Oxford Press. s. 14,15. ISBN 0-19-263049-0. Besøkt 2. april 2008. 
  117. ^ Packard RM, Berkelman RL, Brown PJ, Frumkin H (2004). Emerging Illnesses and Society. JHU Press. s. 156. ISBN 0801879426. Besøkt 2. april 2008. 
  118. ^ «Chronic Fatigue Syndrome Mission / Goals». Centers for Disease Control and Prevention. 11. mai 2006. Besøkt 18. august 2009. 
  119. ^ Reynolds KJ, Vernon SD, Bouchery E, Reeves WC (2004). «The economic impact of chronic fatigue syndrome». Cost Eff Resour Alloc. 2 (1): 4. PMC 449736  . PMID 15210053. doi:10.1186/1478-7547-2-4. 
  120. ^ Jason LA, Benton MC, Valentine L, Johnson A, Torres-Harding S (2008). «The economic impact of ME/CFS: individual and societal costs». Dyn Med. 7: 6. PMC 2324078  . PMID 18397528. doi:10.1186/1476-5918-7-6. 
  121. ^ Van Houdenhove B, Neerinckx E, Onghena P, Vingerhoets A, Lysens R, Vertommen H (2002). «Daily hassles reported by chronic fatigue syndrome and fibromyalgia patients in tertiary care: a controlled quantitative and qualitative study.». Psychother Psychosom. 71 (4): 207–13. PMID 12097786. doi:10.1159/000063646. 
  122. ^ Colby J (2007). «Special problems of children with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome and the enteroviral link.». J Clin Pathol. 60 (2): 125–8. PMID 16935964. doi:10.1136/jcp.2006.042606. 16935964. 
  123. ^ Looper KJ, Kirmayer LJ (2004). «Perceived stigma in functional somatic syndromes and comparable medical conditions.». J Psychosom Res. 57 (4): 373–8. PMID 15518673. doi:10.1016/j.jpsychores.2004.03.005. 
  124. ^ a b Prins JB, Bos E, Huibers MJ, Servaes P, van der Werf SP, van der Meer JW, Bleijenberg G (2004). «Social support and the persistence of complaints in chronic fatigue syndrome.». Psychother Psychosom. 73 (3): 174–82. PMID 15031590. doi:10.1159/000076455. 
  125. ^ Wallace, PG (1991). «Post-viral fatigue syndrome. Epidemiology: a critical review». Br Med Bull. 47 (4): 942–951. PMID 1794092. 
  126. ^ a b Mounstephen, A, (1997). «Chronic fatigue syndrome and occupational health». Occup Med (Lond). May;47(4):. 47 (4): 217–227. PMID 1794092. doi:10.1093/occmed/47.4.217. 
  127. ^ Hooge J (1992). «Chronic fatigue syndrome: cause, controversy and care». Br J Nurs. 1 (9): 440–1, 443, 445–6. PMID 1446147. 
  128. ^ Sharpe M (1996). «Chronic fatigue syndrome». Psychiatr. Clin. North Am. 19 (3): 549–73. PMID 8856816. doi:10.1016/S0193-953X(05)70305-1. 
  129. ^ Denz-Penhey H, Murdoch JC (1993). «General practitioners acceptance of the validity of chronic fatigue syndrome as a diagnosis». N. Z. Med. J. 106 (953): 122–4. PMID 8474729. 
  130. ^ Greenlee JE, Rose JW (2000). «Controversies in neurological infectious diseases». Semin Neurol. 20 (3): 375–86. PMID 11051301. doi:10.1055/s-2000-9429. 
  131. ^ a b Horton-Salway M (2007). «The ME Bandwagon and other labels: constructing the genuine case in talk about a controversial illness». Br J Soc Psychol. 46 (Pt 4): 895–914. PMID 17535450. doi:10.1348/014466607X173456. 
  132. ^ Engel CC, Adkins JA, Cowan DN (2002). «Caring for medically unexplained physical symptoms after toxic environmental exposures: effects of contested causation». Environ. Health Perspect. 110 Suppl 4: 641–7. PMC 1241219  . PMID 12194900. 
  133. ^ Dumit, J. (8. august 2005). «Illnesses you have to fight to get: facts as forces in uncertain, emergent illnesses.». Soc Sci Med. Feb;62 (3): 577–90. PMID 16085344. doi:10.1016/j.socscimed.2005.06.018. 
  134. ^ «Myalgisk encefalomyelitt: Internasjonale konsensuskriterier» (PDF). ME-foreningen. 
  135. ^ «ME-syke kjemper for å bli trodd». Psykologtidsskriftet. 5. desember 2017. 
  136. ^ «Sykdommen vi ikke kan snakke om». Psykologtidsskriftet. 5. juli 2018. «Innenfor moderne biomedisinske forståelsesrammer blir det nærliggende å tenke at sykdommen er innbilt når den ikke kan «avleses» og bekreftes utenfra ved hjelp av biomedisinsk kunnskap og teknologi» 
  137. ^ «Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/ME». Psykologtidsskriftet. 5. september 2009. 
  138. ^ «De sier «ME er fysisk - vi trenger medisin!»». forskning.no. 5. mars 2018. 
  139. ^ a b Flere tusen ME-syke går ut mot fagfolk, Bergens Tidende, 7. januar 2019
  140. ^ Fire dager på kurs gjorde åtte av ti friskere, Bergens Tidende, 14. januar 2019
  141. ^ Vil vi ha ME-bloggernes helsevesen? Bergens Tidende
  142. ^ Nedslående forskningsresultat for ME-pasienter Aftenposten
  143. ^ «No blood from chronic fatigue donors: agency». CBC. 7. april 2010. Arkivert fra originalen 11. april 2010. Besøkt 25. juni 2010. 
  144. ^ Atkinson, K (21. april 2010). «Chronic Fatigue Set To Disqualify Blood Donors». Voxy.co.nz. Arkivert fra originalen 24. april 2010. Besøkt 25. juni 2010. 
  145. ^ «Blood Service updates CFS donor policy». Australian Red Cross Blood Service. 23. april 2010. Besøkt 25. juni 2010. [død lenke]
  146. ^ «Recommendation on Chronic Fatigue Syndrome and Blood Donation». American Association of Blood Banks. 18. juni 2010. Arkivert fra originalen 25. juni 2010. Besøkt 25. juni 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. juni 2010. Besøkt 26. november 2010. 
  147. ^ «Chronic Fatigue Syndrome: Blood». Parliament of the United Kingdom. 10. mars 2010. Besøkt 25. juni 2010. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kronisk_utmattelsessyndrom&oldid=24690992»