(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Peru: Forskjell mellom sideversjoner – Wikipedia Hopp til innhold

Peru: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
722 487 redigeringer
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
722 487 redigeringer
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5
Linje 35: Linje 35:
| kart = Pe-map.png
| kart = Pe-map.png
}}
}}
'''Peru''' (spansk: ''Perú''; quechua og aymara: ''Piruw'') er en republikk i [[Sør-Amerika]], som grenser til [[Ecuador]], [[Colombia]], [[Chile]], [[Brasil]] og [[Bolivia]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.embaperu.ch/site/sobre-el-peru/informacion/peru-ubicacion-geografia-y-clima/|tittel=Perú - Ubicación, geografía y clima|besøksdato=2022-06-01|språk=es|verk=Embajada del Perú en Suiza y en Liechtenstein|arkiv-dato=2022-08-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220819020534/https://www.embaperu.ch/site/sobre-el-peru/informacion/peru-ubicacion-geografia-y-clima/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.recursos.feyalegria.edu.pe/el-peru-en-america-del-sur-19375|tittel=El Perú en América del Sur {{!}} Recursos Pedagógicos|besøksdato=2022-06-01|fornavn=recursosfya {{!}}|etternavn=Ago 21|etternavn2=2020 {{!}}|språk=es-PE}}</ref> Peru har en rik kulturell historie. [[Inkariket]] hadde sitt kjerneområde i dagens Peru.<ref>{{Kilde www|url=http://www7.uc.cl/sw_educ/historia/conquista/parte1/html/h71.html|besøksdato=2022-06-01|verk=www7.uc.cl}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.perurail.com/es/blog/la-historia-del-tahuantinsuyo-el-imperio-mas-importante-de-sudamerica/|tittel=Descubre la historia del Tahuantinsuyo, el gran Imperio Inca.|besøksdato=2022-06-01|dato=2020-08-22|språk=es|verk=PERURAIL}}</ref>
'''Peru''' (spansk: ''Perú''; quechua og aymara: ''Piruw'') er en republikk i [[Sør-Amerika]], som grenser til [[Ecuador]], [[Colombia]], [[Chile]], [[Brasil]] og [[Bolivia]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.embaperu.ch/site/sobre-el-peru/informacion/peru-ubicacion-geografia-y-clima/|tittel=Perú - Ubicación, geografía y clima|besøksdato=2022-06-01|språk=es|verk=Embajada del Perú en Suiza y en Liechtenstein|arkiv-dato=2022-08-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220819020534/https://www.embaperu.ch/site/sobre-el-peru/informacion/peru-ubicacion-geografia-y-clima/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.recursos.feyalegria.edu.pe/el-peru-en-america-del-sur-19375|tittel=El Perú en América del Sur {{!}} Recursos Pedagógicos|besøksdato=2022-06-01|fornavn=recursosfya {{!}}|etternavn=Ago 21|etternavn2=2020 {{!}}|språk=es-PE|arkiv-dato=2022-08-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220815131614/https://www.recursos.feyalegria.edu.pe/el-peru-en-america-del-sur-19375|url-status=yes}}</ref> Peru har en rik kulturell historie. [[Inkariket]] hadde sitt kjerneområde i dagens Peru.<ref>{{Kilde www|url=http://www7.uc.cl/sw_educ/historia/conquista/parte1/html/h71.html|besøksdato=2022-06-01|verk=www7.uc.cl}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.perurail.com/es/blog/la-historia-del-tahuantinsuyo-el-imperio-mas-importante-de-sudamerica/|tittel=Descubre la historia del Tahuantinsuyo, el gran Imperio Inca.|besøksdato=2022-06-01|dato=2020-08-22|språk=es|verk=PERURAIL}}</ref>


== Geografi ==
== Geografi ==

Sideversjonen fra 26. des. 2023 kl. 04:38

«Peru» har flere betydninger.
Republikken Peru
República del Perú

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Firme y feliz por la unión
(spansk: Sterk og glad for enheten)

Kart over Republikken Peru

InnbyggernavnPeruaner, peruansk[1]
Grunnlagt28. juli 1821
HovedstadLima
TidssoneUTC-5
Areal
 – Totalt		Rangert som nr. 20
1 285 216 km²
Vannfylt arealandel8,8 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 43
33 726 000[2] (2023)
Bef.tetthet26,24 innb./km²
HDI0,762 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentDina Boluarte
StatsministerAlberto Otárola
Offisielle språkSpansk, quechua og aymara
Uavhengighet fraSpania
28. juli 1821
ValutaPeruansk nuevo sol (PEN)
Nasjonaldag28. juli
NasjonalsangSomos libres, seámoslo siempre
ISO 3166-kodePE
Toppnivådomene.pe
Landskode for telefon+51
Landskode for mobilnett716
Peru på Commons

Peru (spansk: Perú; quechua og aymara: Piruw) er en republikk i Sør-Amerika, som grenser til Ecuador, Colombia, Chile, Brasil og Bolivia.[3][4] Peru har en rik kulturell historie. Inkariket hadde sitt kjerneområde i dagens Peru.[5][6]

Geografi

De vestlige tørre slettene ved kysten (costa) er adskilt fra Amazonasregnskogen i øst med Andesfjellene i midten. På grensen til Bolivia ligger Titicacasjøen, den høyest beliggende seilbare sjø i verden. Det høyeste fjellet er Huascarán med 6768 meter. (Se også: Fjellkjeder i Peru)

De største byene er (innbyggertall 2012: Lima (9 886 647), Arequipa (869 351), Trujillo (799 550).[7]

Klima

I jungelen (Iquitos, Tarapoto, etc.) er det 25-38 °C året rundt. Fjellområdet (Arequipa, Cuzco, Puno, etc.) har 23 °C om dagen og 0 °C om natten i gjennomsnitt. Ved kysten (Lima, Tumbes, Tacna) er det varmt og fuktig om vinteren (mai-august) med en middeltemperatur på 15-20 °C. Perus sørøstligste del ligger i utkanten av Atacama-ørkenen, og her er klimaet varmt og tørt året rundt.

Demografi

Peru har en befolkning på 31,2 millioner (folketelling 2017).[8]

Anslått fødselshyppighet i 2018 er 17,6 pr. 1000 innbygger og dødeligheten samme år er anslått til 6,1 pr. 1000 innbygger [9]. Folketallet er forventet å nå 40 millioner i 2050.[10] I 2019 bodde 78,1 % av befolkningen i urbane miljøer [9]. Strømmen av mennesker til byene skaper store sosiale problemer i Peru og folk mangler en plass å bo, utdanning og helsetilbud.[trenger referanse]

Peru er et multietnisk land som er bygget på kombinasjonen av forskjellige menneskegrupper i løpet av 500 år. Indianerne befolket det peruanske landet mange årtusener før de spanske conquistadorene kom. Spanjoler og afrikanere kom i store mengder i kolonitiden. De ”blandet seg” med hverandre i tillegg til urinnvånerne. Etter Perus uavhengighet fra Spania i 1821 kom europeiske immigranter i flere bølger fra Italia, Spania, Frankrike, England og Tyskland. Etter 1850 kom arabere, kinesere og japanere.

Religion

Peru har ikke noen offisiell statsreligion, selv om konstitusjonen anerkjenner den historiske betydningen den romersk-katolske trosretningen har hatt i utviklingen av landet. Religionsfrihet er lovfestet, og det er forbudt å diskriminere personer på grunn av religiøs overbevisning. Den mest utbredte religionen i Peru er kristendom hvor romersk-katolsk er den dominerende med mellom 70 og 80 % tilslutning. Andre kristne trossamfunn inkluderer protestanter, ortodokse kristne og mormonere. Andre religioner som er etablert i Peru er buddhisme, jødedom og islam for å nevne noen. Utøvelse av tradisjonelle førkolumbiske religioner forekommer også, og mange praktiserer katolisisme iblandet elementer av tradisjonell religion. I 2018 ble kravet om minimum 500 voksne registrerte medlemmer for å kunne registrere et trossamfunn fjernet. [11]

Historie

Før-kolumbiansk tid

Peru var hjemsted for forskjellige pre-inkakulturer, deriblant den eldste kjente kulturen på det amerikanske kontinentet, Norte Chico sivilisasjonen som eksisterte mellom 3000 og 1800 f.Kr.. Funnene fra denne tiden omfatter blant annet byen Caral 200 km nord for Lima, og er den eldste byen som er funnet på kontinentet. Den er datert til cirka 2600 f.Kr. Nazcakulturen eksisterte fra omtrent 200 f.kr. til 600 e.Kr. Inkariket, som hadde sitt hovedsete i Cuzco, var det største riket på amerikansk jord som spanjolene møtte.

Spansk kolonitid

Francisco Pizarro

Pizarro nådde Perus kyst i 1527, men returnerte til Spania for å få kongelig tillatelse til å erobre området med dets rike høykultur. Da han kom tilbake i 1532 var Inkariket i borgerkrig mellom de to brødrene Huáscar og Atahualpa. Samtidig hadde sykdommer som europeerne hadde ført med seg, særlig kopper, allerede desimert befolkningen betydelig. På kort tid lyktes det Pizarro å ta kontroll over hele Inkariket, og hele Peru var i 1538 under «conquistador»enes kontroll. Det ble et visekongedømme i 1542 med Lima som hovedstad. Inkaene var likevel enda ikke helt beseiret; ikke før 1572 var den åpne motstanden nedkjempet i det geografisk uoversiktelige landet. Større eller mindre opprør var likevel hyppig i hele kolonitiden. Etterhvert ble Peru til det spanske administrasjonssenteret for det meste av det søramerikanske kontinentet. Ved siden av sin administratiive betydning var landet produsent av gull, sølv og tekstiler som ble eksportert til Spania.

Napoleonskrigene hadde også innvirkning på Sør-Amerika med uavhengighetskriger i mange land. Peru, med sin lange tradisjon som spansk administrativ senter, ble rojalistenes sentrum på kontinentet. Derfor kom uavhengighetsbestrebelsene i Peru forholdsvis sent, etter 1820.

Selvstendigheten

Peru erklærte uavhengighet fra Spania den 28. juli 1821 takket være en allianse mellom José de San Martíns argentinsk-chilenske hær og Simón Bolívars storkolombianske hær. Likevel skulle det gå helt til 1824 før den spanske visekongen endelig ble beseiret den 9. desember i slaget ved Ayacucho. Det var punktumet for den spanske kolonitiden i Sør-Amerika. Landet fikk ikke sin første folkevalgte president før i 1827. Fra 1836 til 1839 var Peru og Bolivia forent i Peru-Bolivia-konføderasjonen, som først ble oppløst etter en væpnet konflikt med Chile og Argentina. I disse årene fortsatte den politiske uroen, og hæren var en viktig politisk faktor. I 1879 inngikk Peru og Bolivia igjen en allianse i kampen mot Chile i salpeterkrigen. Bolivia og Peru tapte krigen i 1883, og Peru tapte Arica til Chile. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det politisk stabilitet i landet. . Stabiliteten varte til den andre presidentperioden til autoritære Augusto Leguía 1919-1930. Urolige år fulgte, der et svakt demokrati forsøkte å hevde seg mot militæret og oligarkiet.

Militærdiktatur 1948-1979

I 1948 tok militæret makten i et kupp ledet av Manuel A. Odría. Til tross for enkelte forsøk på å gjenreise demokratiet som i presidentvalget i 1962, forble militæret ved makten. Militæret var antikommunistisk og undertrykte meningsfrihet og andre borgerrettigheter, og korrupsjonen blomstret. På slutten av 1970-tallet hadde dårlig økonomisk styring ført landet ut i krise. Militæret var svekket og en ny demokratisk grunnlov ble skrevet.

Demokrati etter 1979

Den nye grunnloven ble innført i 1979 og demokratiske valg gjennomført året etter. Perus problemer var ikke løst med dette. Økende internasjonal gjeld og inflasjon gjorde økonomisk vekst vanskelig. Dyrking av og handel med narkotika og opprørsbevegelser som den maoistiske Den lysende sti forstyrret en fredelig utvikling. Bedringen kom ikke før presidentskapet til Alberto Fujimori (1990–2000). Til tross for en autoritær stil, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd ble landet stabilisert og en positiv utvikling innledet. Han klarte også å nøytralisere trusselen fra Den lysende sti. Fujimori måtte gå av i forbindelse med presidentvalget 2000 og flyktet til Japan. Han har senere blitt bragt tilbake til Peru og dømt for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Etter Fujimori ble Alejandro Toledo valgt til president, landets første etnisk indianske president, etterfulgt av Alan García i 2006. Under begge presidentene fortsatte landets positive utvikling. Økonomien er blant de raskest voksende i Sør-Amerika. Presidentene Pedro Pablo Kuczynski (2016–2018) og Martín Vizcarra (2018–2020) ble begge avsatt etter riksrettsprosesser i kongressen. Begrunnelsen var bl.a. korrupsjon.[12][13]

Politikk og forvaltning

Administrativ inndeling

Peru er inndelt i 25 regioner (regiones; entall: región). Disse regionene er oppdelt i provinser, som igjen består av distrikter. Det er 195 provinser og 1933 distrikter i Peru. Hovedstaden Limas område kalles Lima Metropolitana og er en provins, men ikke del av en region. Hovedstaden Lima ligger ikke i regionen Lima.

Inntil 2002 var Peru oppdelt i 24 departamentos (departementer), og mange anvender stadig dette uttrykket når de refererer til de nåværende regionene, selv om departementene formelt sett ikke lengre finnes.

Perus regioner
Nr Region Hovedstad Areal km² Innbyggere
antall 		Innbyggere
per km²
1 Amazonas [14] Chachapoyas [15] 39 249,13 375 993 9,6
2 Ancash Chimbote 35 914,81 1 063 459 29,6
3 Apurímac Andahuaylas 20 895,79 404 190 19,3
4 Arequipa Arequipa 63 345,39 1 152 303 18,2
5 Ayacucho Ayacucho 43 814,80 612 489 14,0
6 Cajamarca Cajamarca 33 317,54 1 387 809 41,7
7 Callao Callao 146,98 876 877 5 966,0
8 Cusco Cusco 71 986,50 1 171 403 16,3
9 Huancavelica Huancavelica 22 131,47 454 797 20,55
10 Huánuco Huánuco 36 848,85 762 223 20,7
11 Ica Ica 21 327,83 711 932 33,4
12 Junín Huancayo 44 197,23 1 232 611 27,9
13 La Libertad Trujillo 25 499,9 1 617 050 63,4
14 Lambayeque Chiclayo 14 231,3 1 112 868 78,2
15 Lima (region) Huacho 34 801,59 8 445 211 242,7
16 Loreto Iquitos 368 851,95 891 732 2,4
17 Madre de Dios Puerto Maldonado 85 300,54 109 555 1,3
18 Moquegua Moquegua 15 733,97 161 533 10,3
19 Pasco Cerro de Pasco 25 319,59 280 449 11,1
20 Piura Piura 35 892,49 1 676 315 46,7
21 Puno Puno 71 999,00 1 268 441 17,6
22 San Martín Moyobamba 51 253,31 728 808 14,2
23 Tacna Tacna 16 075,89 288 781 18,0
24 Tumbes Tumbes 4 669,2 200 306 42,9
25 Ucayali Pucallpa 102 410,55 432 159 4,2

Økonomi

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 93,3 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,67 % 2005, UNDP Database
Industriproduksjon 5,3 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser
Arbeidsløshet 11,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 4,25 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 1,03 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,53 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 2 739 US$ 2005, UNDP Database

Oppføring på UNESCOs lister

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Se også

Referanser

  1. ^ Formene peruaner og peruansk er normert på både bokmål (Bokmålsordboka) og riksmål (Riksmålsordlisten) Arkivert 29. mai 2011 hos Wayback Machine.. Stavemåten «peruvianer» og «peruviansk» forekommer i bruk, men finnes ikke rettskrivingsordbøkene for bokmål og riksmål.
  2. ^ https://www.gob.pe/institucion/inei/noticias/795336-poblacion-peruana-alcanzo-los-33-millones-726-mil-personas-en-el-ano-2023; Instituto Nacional de Estadística e Informática; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20230720153559/https://www.gob.pe/institucion/inei/noticias/795336-poblacion-peruana-alcanzo-los-33-millones-726-mil-personas-en-el-ano-2023.
  3. ^ «Perú - Ubicación, geografía y clima». Embajada del Perú en Suiza y en Liechtenstein (på spansk). Arkivert fra originalen 19. august 2022. Besøkt 1. juni 2022. 
  4. ^ Ago 21, recursosfya |; 2020 |. «El Perú en América del Sur | Recursos Pedagógicos» (på spansk). Arkivert fra originalen 15. august 2022. Besøkt 1. juni 2022. 
  5. ^ www7.uc.cl http://www7.uc.cl/sw_educ/historia/conquista/parte1/html/h71.html. Besøkt 1. juni 2022. 
  6. ^ «Descubre la historia del Tahuantinsuyo, el gran Imperio Inca.». PERURAIL (på spansk). 22. august 2020. Besøkt 1. juni 2022. 
  7. ^ Estimaciones y proyecciones de población total de las principales ciudades, Instituto Nacional de Estadística e Informática.
  8. ^ Población total, censada y omitida, según año censal, Instituto Nacional de Estadística e Informática.
  9. ^ a b CIA World Factbook: Peru - avsnitt People and Society Arkivert 27. november 2020 hos Wayback Machine. Besøkt 22. oktober 2019
  10. ^ Perus nasjonale statistikk-institutt (INEI): Población estimada y proyectada por sexo y tasa de crecimiento, según años calendarios (xls) Besøkt 22. oktober 2019
  11. ^ USA's justisdepartement: Peru 2018 international religious freedom report (pdf) Arkivert 7. april 2022 hos Wayback Machine. Besøkt 27. oktober 2019
  12. ^ Peru president Pedro Pablo Kuczynski resigns amid corruption scandal . The Guardian. Besøkt 11. november 2020.
  13. ^ In Midst Of Pandemic Crisis, Peru's Legislature Impeaches The Nation's President. npr.org. Besøkt 11. november 2020.
  14. ^ «Amazonas (Perú) Municipalidades Provinciales y Distritales | http://www.editorialox.com/» (på spansk). Arkivert fra originalen 26. juni 2022. Besøkt 1. juni 2022.  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  15. ^ Prieto, Carolina. «Fundación de Chachapoyas, Perú». www.parlamentoandino.org (på spansk). Arkivert fra originalen 27. januar 2022. Besøkt 1. juni 2022. 

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Peru&oldid=24148177»